Islands krise:

Glede i vredens hus

Nekter: - Jeg har jobbet og spart i 20 år for å kjøpe boligen min. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg nekter å la banken ta den! sier Olafur Gardarsson. Foto: Thomas Vermes
Nekter: - Jeg har jobbet og spart i 20 år for å kjøpe boligen min. Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg nekter å la banken ta den! sier Olafur Gardarsson. Foto: Thomas Vermes

En malmfull røst synger opera til pianoakkompagnement. Olafur Gardarsson har malt plakat mot gjelds-sjokket som rammer islendinger med boliglån.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Icesave-skandalen

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen er planlagt til 6. mars.

(Reykjavik, ABC Nyheter): Det er tilsynelatende munter stemning i Borgerbevegelsens hus i Reykjavik. Sang, pianospill, kake på bordet og intens støy fra testing av fløyter og bøtter som dunkes på.

På gulvet i kjelleren murrer raseriet.

Olafur Gardarsson er egentlig selvstendig næringsdrivende. Nå sitter han på kne på betongen sammen med andre aktivister og maler plakater til en demonstrasjon lørdag.

Og Icesave på toppen

- De kan ikke gjøre dette mot oss! sier Gardarsson om gjelds-smellen som er påført islendingene etter bankkollapsen.

Han og kona betalte opprinnelig 20 prosent av inntekten sin til boliglånet. Som så mange andre islendinger ble de overtalt av banken til å knytte lånet til den japanske valutaen yen, og dermed oppnå mye lavere rente.

Da Islands finansboble sprakk i 2008, stupte den islandske krona i verdi. Banken satte samtidig opp renta. Dermed satt ekteparet satt igjen med låneutgifter for 90 prosent av alt de tjente.

- Så har de økt skattene. Og så skal vi på toppen av det hele være med å betale privatbanken Icesaves tap! utbryter Gardarsson foran lørdagens folkeavstemning i Island om Icesave-avtalen.

Nøkkel-lov mot tom gjeld

Ekteparet Gardarsson gjorde som mange andre islendinger: Siden mai i fjor har de rett og slett nektet å betale renter og avdrag.

- Nå har vi saksøkt banken. Lånet de ga oss i 2007, var illegalt, hevder Gardarsson, som er nestleder i en av de største folkebevegelsene i Island nå, gjeldsrammede boligeiere.

- Banken truet med å kaste oss ut. Men vi bor nå fortsatt der, da, sier Gardarsson.

Han maler slagord for lyklafrumvarp. Det er et lovforslag fremmet av De venstregrønnes Moses Liljadottir i Alltinget - nøkkelloven. Lovutkastet sier at gjeldsofre kan overlevere sin bolignøkkel til banken og med det bli kvitt all sin gjeld.

- Vi flytter ikke

Går loven gjennom, slipper islendingene det gjeldsofre gjorde i Norge da jappe-boblen brast på 80-tallet: At banken tok pant i leiligheten deres, men at de satt igjen med gjeld som oversteg verdien av boligen. Denne tomme gjelda forfulgte dem så i årevis.

- Men jeg akter ikke å forlate boligen! erklærer Gardarsson.

- Jeg hadde spart opp 50 prosent i egenkapital som er skutt inn. Jeg er 47 år og har jobbet i 20 år for dette. Og jeg har ikke gjort noe galt! sier han forbitret.

- Borgerbevegelsens gave til oss alle

Det syder og koker av aktivister fra ulike organisasjoner som maler slagord.

Attac Islands Gunnar Skúli Ármannsson forteller at huset eies av de som drev den såkalte kasserollerevolusjonen på Island, Borgerbevegelsen.

Borgerbevegelsen stilte til valg og fikk inn fire representanter i Alltinget i fjor. Men de hoppet av og dannet sin egen gruppe. En av de fire alltingsreprsentantene splittet så ut og gikk over til å støtte Icesave-avtalen.

Les i ABC Nyheter: Hevder Borgerbevegelsen ikke er imot Icesave.

- Men her i Island går den statlige partistøtten til partiet som stiller til valg. Det betyr at statsstøtten havner hos Borgerbevegelsen, ikke avhopperne i Alltinget. De har brukt pengene på å skaffe dette lokalet - og betaler folket tilbake med å holde åpent hus for alle som vil bruke det, forteller Ármannson.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus