Snøt bonden for 14.500 kroner i 2009

Snøt bonden for 14.500 kroner i 2009
Snøt bonden for 14.500 kroner i 2009

Ifølge jordbruksavtalene disse herrene har undertegnet, skulle bondens inntekt i fjor vært 14.500 kroner høyere enn den var.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Jordbruksavtalene senterparti-landbruksministrene Terje Riis-Johansen og deretter Lars Peder Brekk har gjennomført, har lovet mye mer enn de i virkeligheten har holdt.

Det går fram av en gjennomgang ABC Nyheter har gjort av landbruksministrenes begeistrede pressemeldinger om inngåtte jordbruksavtaler fra 2006 av, sammenliknet med fasiten som vi kjenner så langt, fram til 2009.

Fasit: Langt, langt etter.

Og fasiten - det er tallene den såkalte Budsjettnemdna for jordbruket legger fram i sin årlige totalkalkyle. Her framkommer alle tall, inkludert antall årsverk som blir lagt ned i landbruket, og hvor stor inntekten er - kalt vederlag til arbeid og kapital.

Resultatet viser at bondens årsverk i fjor ble betalt med 192.500 kroner.

Det er godt under halvparten av hva gjennomsnittet var i industrien.

Ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg som ble lagt fram fredag formiddag, lå det snittet på 446.150 kroner.

Men bondens årsinntekt i 2009 lå også 14.500 kroner under det de to landbruksministrene Riis-Johansen og Brekk har lovet.

Fra årsinntekten i 2006 på 149.000 kroner, skulle nivået i 2009 ha ligget på 207.000 kroner.

Smil og champagne

Bøndene husker nok champagnen som daværende landbruksminister Terje Riis-Johansen og daværende Sp-leder Åslaug Haga skålte feiret jordbruksavtalen i 2007 med.

Og kanskje husker de tallene også, selv om jordbruksoppgjør er svært komplisert.

Det som avtales det ene året, gir utslag det neste. Så følg bare med i hva som ble lovet:

- Må mange år tilbake

Mai 2006: Terje Riis-Johansen i pressemeldingen etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde brutt forhandlingene og Norges Bondelag tenneskjærende gikk med på avtalen:

- Vi må mange år tilbake for å finne et jordbruksoppgjør som gir bonden en tilsvarende økonomisk uttelling.

«Staten og Norges Bondelag er enige om en jordbruksavtale som gir bøndene en inntektsøkning på 6,5 prosent eller om lag 14.100 kroner i snitt per årsverk. Avtalen har en god fordelingsprofil og legger til rette for økte inntektsmuligheter for jordbruket.», het det.

Les departementets begeistrede pressemelding.

Husk tallet 14.100, som årsinntekten skulle øke med i 2007.

- En historisk avtale

Pressemelding, mai 2007:

«Statens tilbud i jordbruksforhandlingene innebærer en økt inntektsramme på 720 millioner kroner fra 2007 til 2008. Rammen utgjør en inntektsvekst på vel 7 prosent eller 12.400 kroner per årsverk. I tillegg utbetales 173 millioner kroner i innsparte midler i 2007.»

- Et så godt oppgjør har ikke jordbruket sett siden 70-tallet. Dette er en svært god dag for både bøndene og bygdene, og det er også høyst nødvendig etter årevis med dårlig inntektsvekst, sa Riis-Johansen til Nationen da avtalen var klar, og kalte resultatet historisk.

Les departementets begeistrede pressemelding.

Husk tallet 12.400, som årsinntekten skulle øke med i 2008.

31.500 kroner!

Pressemelding, mai 2008:

«Rammen anslås å øke inntektene i 2008 med knapt 10.000 kroner per årsverk og deretter 11 prosent - knapt 22.000 kroner - fra 2008 til 2009. Totalt sett gir rammen grunnlag for en inntektsvekst fra 2008 før avtale til 2009 med vel 17 prosent, eller 31 500 kroner per årsverk.»

Les departementets begeistrede pressemelding.

Husk tallet 31.500, som årsinntektene skulle øke med i 2009.

Bøndenes forliste penger

På disse tre årene det er mulig å resultatkontrollere den rødgrønne regjeringens landbruksløfter, skulle inntekten altså ha vokst med i alt 58.000 kroner. Resultatet i fjor lå altså 43.500 kroner over 2006-nivået.

De pengene ser bonden aldri igjen. Men i jordbruksoppgjøret i fjor vår, ble bøndene lovet 28.000 kroner.

Nok til bonde-optimisme?

Og hva sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag til det - er det nok til å snu den negative trenden ABC Nyheter meldte om i dag?

Les i ABC Nyheter: 4419 færre gårdsbruk under rødgrønt styre.

- Ifølge landbruks- og matminister Brekk skal fjorårets jordbruksavtale sikre bøndene 28.000 kroner mer per årsverk i 2010. Til sammenlikning anslår Teknisk beregningsutvalg i dag at inntektsveksten for industriansatte blir bare 3,5 prosent, eller 15.300 kroner.

Er det egentlig grunn til å klage, Bjørke?

- Problemet er rett og slett at bonden ligger så langt etter. 2009 var et tungt år. Vi er nødt til å ha sterkere vekst enn andre grupper. Jeg merker ute på bygdene er avventende. De investerer ikke fordi de ikke får regnestykket til å gå i hop, svarer bondelagslederen.

- For mange som investerte på 70- 80-tallet, må de gjøre et valg nå, om de skal investere eller gi opp. Investeringen har ikke stoppet helt opp, men det er for lite. Da må vi få et signal, fortsetter han.

- Er ikke 28.000 kroner et klart nok signal?

- Jo, men det lgiger mange forutsetninger til grunn. Bonden har følelse av at kostnadene er blitt høyere enn forutsatt. Mange opplever kostnadsveksten, men har ikke sett noe til inntektsøkningen, sier Bjørke.

Statssekretær lover - hvis...

ABC Nyheter la tallenes tale fram for statssekretær Ola Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet. Han trekker utviklingen fram ett år til, og håper å gjøre opp for svikten i år.

- Det ser ut til at bøndene er blitt snytt for 14.500 kroner bare i 2009, sammenliknet med hva Sp-statsrådene har lovet i de årlige jordbruksavtalene siden 2006. Hva sier du til det?

- Inntektsmulighetene til og med 2010 vil bli forbedret disse fire åra med 70.000 kroner per årsverk – forutsatt at prognosene holder, sier Heggem og legger til:

- Jordbruksavtalen i fjor skulle kompensere for feilene i prognosene for foregående oppgjør.

Uvisst om et viktig prinsipp

- Det er et viktig og avgjørende prinsipp at en i påfølgende forhandlinger retter opp hvis feil i prognosene i tidligere oppgjør gir inntektssvikt i forhold til avtalen, sier Heggem.

- Kan du love norske bønder at de i 2010 skal ligge 70.000 over 2006-nivået, og at dersom de ikke gjør det, så skal svikten bli kompensert i jordbruksoppgjøret dere skal gjennomføre denne våren?

- Jeg skal ikke forskuttere det. Bare framtida vil vise om det er et framtidig prinsipp. Men inntektssvikten for 2008, rettet vi opp i forhandlingene i fjor, sier Heggem.

Misfornøyd med inntektsnivået

- Jeg er fornøyd med inntektsutviklingen som har vært i vår periode, sier Heggem.

. Men jeg er fortsatt urolig for inntektsnivået. Det er for lavt. Det viser frafallet, flytting av produksjon og utfordringene med rekruttering, framholder statssekretæren og konkluderer:

- Norsk landbrukspolitikk er en tung motstrøms-politikk. Uten landbrukspolitikk hadde det vært slutt på all produksjon i Norge.

Les i ABC Nyheter: Bøndenes inntektsnivå synker fortere enn i EU.


Personvernpolicy