- Staten har ikke ansvar for bankinnskudd

- EØS-reglene gir verken den islandske eller norske stat plikt til å erstatte innskudd etter en bankkonkurs. Det skal vi gjøre, sier Arne Hyttnes i Bankenes sikringsfond. Foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix
- EØS-reglene gir verken den islandske eller norske stat plikt til å erstatte innskudd etter en bankkonkurs. Det skal vi gjøre, sier Arne Hyttnes i Bankenes sikringsfond. Foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

- EØS-reglene gir ikke den islandske stat ansvar for å dekke Icesave-innskudd, eller noen statsgaranti ved konkurser i norske banker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
ICESAVE-SKANDALEN

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen er planlagt til 6. mars.

(ABC Nyheter): Det slår administrerende direktør Arne Hyttnes i Bankenes sikringsfond fast på spørsmål fra ABC Nyheter.

I den dramatiske dragkampen om den islandske stats forpliktelser etter konkursen i den private Icesave-nettbanken, hevdes det at Island har en EØS-forpliktelse til å dekke hundretusener av britiske og nederlandske Icesave-innskudd opp til minimumsbeløpet på 20.887 euro.

Men forpliktelse til å dekke slike banktap har verken den islandske eller den norske stat ifølge EU-reglene som Island og Norge må følge gjennom EØS-avtalen, skal vi tro Hyttnes.

Han er sjef for organet som skal sikre innskuddene her til lands.

Les: Slik er bankenes sikringsfond.

Sikringsfondene skal sikre

Ifølge EØS-reglene har statene en plikt til å sørge for at et sikringsfond kommer på plass. Det har både Island og Norge gjort ved å pålegge sine banker å skyte inn en viss prosent av bankenes kapital i fondet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fondets beholdning skal være 1,5 prosent av det garanterte innskuddsbeløpet pluss 0,5 prosent av størrelsen av bankene i Norge. Et liknende beløp måtte islandske banker ut med. Men da nesten hele det islandske bankvesenet gikk overende, måtte det islandske garantifondet melde pass.

Dermed ble Island presset av Storbritannia og Nederland til likevel å punge ut. Vilkårene er imidlertid så omstridt at den islandske presidenten nedla veto mot Icesave-avtalen regjeringene inngikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå skal Icesave-avtalen etter planen opp til folkeavstemning i Island 6. mars. I mellomtida arbeider de tre regjeringene med et siste forsøk på et kompromiss som kan gjøre det mulig å unngå folkeavstemning.

Les i ABC Nyheter: Veto ga folkeavstemning.

Les i ABC Nyheter: Gjør et desperat forsøk.

Hva skjer ved kollaps?

- Hva skjer dersom en bank som er større enn kapitalen garantifondet har, går overende, Arne Hyttnes?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sjøl om banken er større, går ikke alle dets verdier tapt. Og i tillegg til fondet, kan fondet låne penger. Vi regner med at innskyterne i Norge er trygge.

- Hvordan er reglene hvis fondet ikke klarer å håndtere en tenkt bank-kollaps i Norge?

- Fondet har stor egenkapital og låneadgang. Vi ser for oss at vi kan håndtere det som måtte komme. Skulle det oppstå en så stor krise at vi ikke kan håndtere det, er det en systemkrise. Og da vil myndighetene måtte føle ansvar for å opprettholde norsk bankvesen, svarer Hyttnes.

- Intet juridisk ansvar

- Har staten et juridisk ansvar da?

- Nei. Det er ingen statsgaranti for innskudd i Norge. Men jeg anser det som svært lite sannsynlig at noe slikt skal oppstå.

- Er den norske garantiordningen, som ikke pålegger staten noe garantiansvar ved bank-konkurser, i tråd med EØS-avtalens regler for bankgarantier?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er ingen tvil om det.

- Men krever ikke EU-reglene at staten må gi garantier dersom en bankkollaps blir så stor at den sprenger garantifondets kapasitet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei, det gjør ikke EU-direktivet, sier banksikrings-sjefen.

Les i ABC Nyheter: EU-lov tvinger ikke Island.

- Intet krav i direktivet

- I EU-direktivet står det eksplisitt at staten ikke har annet ansvar. Kan direktivet likevel tolkes dit hen at staten har ansvar i det øyeblikket et nasjonalt garantifond ikke makter å dekke innskyternes tap etter reglene?

- Det er ikke krav i noe EU-direktiv om at det skal være en statsgaranti, svarer Hyttnes.

Han sammenlikner med det som skjedde med Icesave-kollapsen på Island. Der har regjeringen likevel påtatt seg å dekke minimumsbeløpet i EU-direktivet for alle innskytere i nettbanken Icesave, idet bankgarantifondet måtte melde pass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Grunnen til at det ble som det ble på Island, var ikke primært EØS-avtalens bankgaranti-regler, men at de inngikk en avtale med IMF, Storbritannia og Nederland, presiserer Hyttnes og legger til:

- For øvrig vil jeg si at forholdene på Island ikke er sammenliknbare med Norge.

Verken Island eller Norge

- Det er likevel et interessant spørsmål om det samme EØS-regelverket Norge er underlagt, pålegger den islandske staten å dekke innskyternes tap når bankgarantifondet deres ikke klarte det?

- Det kan ikke tenkes at EØS-avtalen pålegger noen stat å gi statsgaranti, slår Hyttnes fast.