Gjedrems årstale:Vi bor for halvannet oljefond

- Andre OECD-land skattlegger bolig nesten fire ganger så høyt som Norge, argumenterer Svein Gjedrem. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.
- Andre OECD-land skattlegger bolig nesten fire ganger så høyt som Norge, argumenterer Svein Gjedrem. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdien av norske boliger er over 4500 milliarder kroner. Dette bør skattlegges mer, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): I sin 12. og siste årstale som sjef for Norges Bank, går Svein Gjedrem inn for et kraftig skatte-jafs av boligverdien din, mot å lette skatten på inntekter.

- Skattesatser som i andre land, ville gi en årlig ekstra skatteinntekt på 35 milliarder kroner, sier han i årstalen som startet klokka 18.

I utlandet er skattetrykket på fast eiendom nesten fire ganger så høyt som hos oss, skal vi tro sentralbanksjefen.

Dermed følger Gjedrem opp formaninger fra sin tale i fjor om å skjerpe boligskatten.

Les i ABC Nyheter: - Svikt, svikt, svikt.

- Flere gode grunner

- Svingningene i boligpriser og kredittsyklene ville bli mindre dersom eiendom var godt skattlagt. Eiendom er egnet som skatteobjekt, men er likevel lavt skattlagt, sier Gjedrem, og forteller at det ikke er småtterier vi snakker om:

- Norske boliger er nå verdt over 4500 milliarder kroner. Det er mer enn halvannen gang oljefondet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge banksjefen er grunnen til at boligmassen nå prises så høyt, at investeringer i bolig gir mye gunstigere skatt enn andre former for sparing.

- Høyere eiendomsskatt ville gi større vekstkraft fordi det blir mer lønnsomt å investere i næringsliv, mener banksjefen.

Han viser til at eiendomsskatten i OECD-landene ligger på to prosent av landenes verdiskaping, mot vel en halv prosent i Norge.

Vil lette inntektsskatten

Til gjengjeld mener Gjedrem at man kan lette på inntektsskatten, for eksempel ved å redusere satsen på vanlig inntekt fra 28 til 26 prosent og øke minstefradraget med 25.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Utflagging lønnsomt

Gjedrem roser sin egen og regjeringens tiltak for å demme opp for finanskrisen som brøt ut i 2008.

- Statens og sentralbanksjefens tiltak for å tilføre midler traff. Likviditetskrisen gikk fort over og utviklet seg ikke til en soliditetskrise i vårt banksystem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han advarer om at ting nå kan se skumlere ut.

- Det har aldri vært mer lønnsomt å flytte virksomhet ut fra Norge, sier Svein Gjedrem.

Som et ekko av Akerkonsernets tap i kampen om å få oppdrag på Goliatfeltet, advarer han om at Norge nå har en mindre heldig posisjon enn i de to tiåra bak oss:

- Vår økonomi er blitt sårbar. Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som den er nå. Norske virksomheter vil kunne stille bak i anbud og konkurranser når det nå er mye ledig kapasitet i andre land.

Vi styre bankene strengere

Gjedrem mener at norske banker bør få strammere krav til egenkapital og likviditet, enn de minstekrav det blir mulig å nå enighet om i internasjonale fora.

- Økonomien vår er liten, med konsentrert risiko for bankene, begrunner han det med.

Samtidig advarer Gjedrem om at det da gjelder det å passe på så ikke andre nordiske land aggressivt selger lån i Norge - i ly av mildere reguleringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ubalanse i verden

Utenfor våre egne grenser er det fortsatt tre ubalanser i verdensøkonomien, framholder Gjedrem:

1. Framvoksende økonomier bygger seg opp med eksport, USA importerer.

Det gir skjevheter i handelsbalansen som kan være uheldige for verdensøkonomien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Flere land nærmer seg krise i statsfinansene.

Gjedrem kunne nevnt Ungarn på vårt eget kontinent. I dag offentliggjorde OECD sin økonomiske rapport om den kritiske situasjonen der.

I tillegg til kostnadene ved å redde banksystemene har skatteinntektene sviktet og utgiftene til trygd og tiltak økt, oppsummerer Gjedrem.

Han venter at statsgjelden i de industrialiserte landene som er med i OECD, vil øke fra 80 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2008, til nær 120 prosent i 2017.

3. USA, eurolandene og Storbritannia har nå nær en tosifret prosent av arbeidsstyrken på leting etter jobb.

- Det er grunn til å vente at ledigheten vil få feste, særlig i Europa, lyder sentralbanksjefens dystre spådom.