Ser tre tegn til boligboble i Norge
Ser tre tegn til boligboble i Norge
<pHandelsbanken mener det er all grunn til å være skeptisk til spådommene om videre boligprisvekst. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra januar i fjor til desember steg boligprisene i Norge nesten 15 prosent. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen er nå tilbake på samme nivå som da boligprisene nådde all time high i august 2007 - før finanskrisen satte inn.
Tidenes høyeste kvadratmeterpris
Noen spår at prisene skal stige videre i 2010 - boligmeglerne tipper at snittprisen i 2010 vil bli åtte prosent høyere enn snittprisen for 2009.
Trosser finanskrisen
Men i Handelsbanken mener de det er all grunn til å ta slike prognoser med en klype salt.
- Det er flere ting som taler for at prisene har steget for mye, tatt i betraktning at vi tross alt er midt i en finanskrise, sier makroøkonom i Handelsbanken Capital Markets, Shakeb Syed til DN.no.
Les også: Ber Gjedrem se på boligprisene
Om det er snakk om en boligboble eller ikke, og hvor mye prisene kan komme til å falle, tør ikke banken si noe bastant om. Men i dagens morgenrapport listes det opp tre bekymringsverdige faktorer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen1) Det faktum at realøkonomien (fortsatt) er svakere enn det den var under forrige topp sommeren 2007, gir isolert sett grunn til å frykte en boble nå.
2) Enda et argument som øker denne frykten er husholdningenes gjelds- og rentebelastning.
3) Husholdningenes sparerate har økt, men mindre enn oppgangen i gjelds- og rentebelastningen.
«I sum øker dette husholdningenes sårbarhet, tatt i betraktning at rentenivået er ventet videre opp, samt at vi heller ikke ser bort i fra en liten videre oppgang i arbeidsledigheten», konkluderer rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLav eller høy rentebelastning?
Beregninger Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) har foretatt, viser at rentebelastningen for et utvalg typiske norske husstander falt dramatisk i fjor.
* Mens enslige førstegangsetablerere i 2008 brukte hele 33 prosent av inntekten sin på å betjene rentene på lånene sine, falt andelen til 18 prosent i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen* For unge par i etablererfasen falt rentebelastningen fra 18 prosent av inntekten til 10 prosent.
* For et etablert, eldre par, falt rentebelastningen fra 11 til 6 prosent av inntekten.
Mens eiendomsmeglerne mener husholdningene nå bruker en «svært lav andel av sin inntekt til å betjene boligene», mener Shakeb Syed at nivået er høyt.
- Med det lave rentenivået vi har nå burde man kunne forvente at rentebelastningen falt enda mer. Dersom man ser på SSBs og Norges Banks statistikk over rentebelastningen over tid, ser man at rentebelastningen i snitt var på under fem prosent av inntekt i 2004-06. Og da hadde vi høyere renter enn i dag og ingen finanskrise, påpeker Syed.
De fleste, også boligmeglerne, er enige om at rentene skal opp igjen, etter hvert til et normalnivå på 5-6 prosent.
- Så kan man tenke seg hva som skjer med rentebelastningen da, sier Syed.
Les også Saxo Banks dystre advarsel om en ny boligbombe i USA: - Dette kan ramme norske boligpriser
