- Nå kommer regningen

2000-tallet ligger an til å bli det tiåret med svakest utvikling i aksjemarkedet noen sinne, ifølge Wall Street Journal. I nær 200 år med aksjemarkedshistorikk, har ingen tiår hatt så dårlig utvikling som vi har hatt på 2000-tallet.

Les også: Slik blir 2010

Harde kutt neste år

Hermanruds børsraketter

Krakk og krakk

Perioden har hatt to store krakk - noe som slett ikke er vanlig:

- Det er sant - de kommer veldig tett, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole til DN.no.

Den første store nedturen var dotcom-krasjen i 2001, den andre var finanskrisen i 2008, som vi fortsatt står med bena godt plantet i.

Blåste opp "alt"

- Men krakkene kommer også etter man har hatt en gedigen og langvarig periode med oppheting i økonomien, bemerker Grytten.

Fra 1993 og utover så verden en enorm vekst i pengemengden, enorm vekst i kreditvolum, veldig lave renter og en voldsom innovasjon når det gjelder finans- og kredittmarkeder.

- Det man bygde opp var rett og slett bobletendeser og overoppheting i aktiva – i eiendom og børs, sier Grytten.

- Man ga hele tiden gass - satte ned renten og ga krisepakker. Så i stedet for korreksjoner så bygde det seg mer og mer opp - og vi fikk krakk og kriser, oppsummerer Grytten.

- Det er en altfor gearet økonomi vi har sett i to epoker.

Redde, eller la dø

Ironisk nok løses nå krisen som ble forårsaket av for mye penger, for høy gearing og for lave renter med nettopp mye penger, høy gearing og lave renter.

Men læring og erfaring til tross: Vi fortsetter i stor grad å reparere krisene med symptomdemping, i stedet for å gå direkte på problemet. Vi fortsetter med "krakk-oppskriften".

- Dette en krise som i høy grad er forårsaket av for høy gearing, og den løses av å øke gearingen. Det er en krise forårsaket av lav rente, og den løses med lav rente og når den er forårsaket av for mye penger, løses den med å pøse på med penger, sier Grytten.

- Hva skulle man gjort i stedet?

- Det er et veldig godt spørsmål. For å unngå overoppheting og bobler vil mange mene at man bare bør la ting dø ut.

- Mener du det?

- ... jeg vet ikke, sier Grytten etter å ha tenkt seg lenge om. - Det er vanskelig.

Farlig metode?

Kriser og krakk har opp gjennom tidene vært fulgt av magre år med omfattende og langvarige konjunkturproblemer og store konsekvenser i økonomiene som rammes.

Men etter de to-tre siste krisene og krakkene har markedene kommet seg raskt opp igjen.

- Hvorfor?

- Det spørsmålet stiller jeg meg selv også. Det er nok det at det har vært stor likviditet. Man pøser på med lave renter og redningspakker, og det er det som kanskje er farlig.

- Man løser ikke de systemiske problemene, sier Grytten.

Det kommer mer

- Har vi erfart noe som kan fortelle oss hva vi kan forvente oss de neste årene?

- Hvis dette fortsetter, virker det som krisene kommer veldig hyppig. Men jeg tror at denne gangen så har det vært så omfattende og dypt at vi for det første har fått en nødvendig avskalling og for det andre har lært noe av å kjenne krisen på kroppen, sier Grytten.

- Hva tror du om verdensøkonomien og situasjonen i Norge de nærmeste årene?

- Jeg tror det verste har rast fra seg internasjonalt iallefall, og er på vei oppover. Men historisk sett kommer nesten alle sånne store kriser i flere tak. Det er nok en del som står foran oss når det gjelder konjunkturene – industri og eksportindustri og hvordan det går med dem og tomme ordrebøker. Det er en del vi ikke har sett enda når det gjelder arbeidsledighet og konsekvenser av konjunkturnedgangen, mener Grytten, som likevel er optimist:

- Det kommer til å gå litt opp og ned, men jeg tror det kommer til å gå mest opp, sier Grytten til DN.no.

- Hva skyldes det neste krakket?

- Overoppheting og bobletendenser. Det kan være børsen, det kan være boligmarkedet som jeg mener ikke har justert seg i Norge, det kan være almenn overoppheting på grunn av lav rente.

Ny vår - dempet vekst

Da vi gikk inn i 2009 var finanskrisen så fersk og voldsom at ingen visste hva året ville bringe. Børsene hadde rast i et formidebelt tempo og til uante dybder. Nå, på dørstokken til 2010, er det fortsatt ikke åpenbart hvordan utviklingen blir.

- Når vet vi mer sikkert hvordan denne krisen ender?

- Det er fortsatt veldig stor usikkerhet, men jeg tror vi får vite mer i løpet av første kvartal. Da vil vi få endel gode signaler både på arbeidsledighet og konjunkturer, tror Grytten.

- Hva med det neste tiåret?

- Det har vært et bra tiår med mye vekst, men det har vært to dupper - der én av dem var veldig alvorlig (finanskrisen, red. anm.). Jeg tror at i det tiåret som kommer kan vi få en del problemer å løse. Vi skal betale regningen for det vi har gjort nå. Vi vil få store underskudd og potensiell inflasjon. Det er ting som kan føre til at veksttakten kan bli ganske dempet, sier Grytten.

Norges store problem

Han tror vi snart kommer til å se internasjonalt at man har bedre kontroll på global finans, men mener Norge har et stort problem å løse:

- Norge har én utfordring og det er å kutte ned på ofentlige utgifter. Det er dramatisk, det er en kjempeutfordring for Norge. Vi må komme tilbake til handlingsregelen, hvis ikke risikerer vi å stå overfor en løpsk situasjon for offentlig sektor. Vi bruker alt for mye penger. Det er den største utfordringen for Norge.

Les også: - Er tabu i norsk politikk