Meny

Venter du ti år, må du spare dobbelt

Alle former for sparing teller når du skal spare til pensjonstilværelsen, også gjeldsnedbetaling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se hvor lite du trenger å spare i måneden for å få stappfull lommebok som pensjonist. Hvis du begynner i dag, vel å merke.

Sparekalkulatorer

Hva vokser et sparebeløp til
Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.


Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Hvor mange år varer sparebeløpet

Legg inn hvilket beløp du vil ta ut per termin (år, halvårig, kvartalsvis eller månedlig). Kalkulatoren regner ut hvor mange terminer/år det tar før beløpet er brukt opp.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Pensjonssparing
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.

Sparing til utbetalingsmål
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å få en viss sum årlig utbetalt. Beregningen tar utgangspunkt i at beløpet skal være i dagens pengeverdi.

Lurer du på hva som skal til for å oppnå en tilfredsstillende økonomi etter at du har trukket deg tilbake fra yrkeslivet?

Med ABC Pengers sparekalkulator kan du selv se hvor tykk lommebok du kan gi deg selv som pensjonist om du starter jevnlig sparing i dag.

Verdens sterkeste kraft
Kalkulatoren dokumenterer ett tydelig trekk med all sparing til pensjonstilværelsen: Jo før du begynner, dess mindre skal til for å sikre deg en pensjonisttilværelse uten økonmiske bekymringer.

Hvorfor? Svaret er det samme som Albert Einstein skal ha gitt en gang han fikk spørsmål om hva som var universets sterkeste kraft: Rentes rente.

25-åringen: Starter du som 25-åring å spare 1000 kroner måneden, vil du ha en ekstra pensjonskapital på 3,8 millioner kroner å spe på pensjonen med fra du er 67 år. Dette forutsetter offensiv sparing med hovedvekt i aksjer med snittavkastning på 8 prosent pr år. Et beløp på 3,8 millioner kroner tilsvarer 1,35 milloner kroner i dagens kroneverdi om 42 år (fratrukket 2,5 prosent inflasjon per år i spareperioden). Det er ikke justert for skatt på gevinst av sparingen.

35-åringen: Starter du tilsvarende sparing (1000 kr/mnd) ti år senere, når du er 35 år, vil den ekstra pensjonskapitalen din bli på «usle» 1,7 millioner kroner, altså mer enn to millioner mindre enn om du begynte sparingen da du var 25.

Eller sagt på en annen måte: Begynner du sparingen når du er 35, må du spare 2.300 kroner måneden - mer enn dobbel så mye - for å oppnå samme pensjonskapital som om du begynte å spare 1000 kroner måneden ti år tidligere.

Dette innebærer for så vidt en mulighet til å kompensere for en litt sen start, ettersom den største rentersrente-effekten kommer mot slutten av en lang spareperiode. Er du 35 år i dag kan du sette inn 180.000 kroner i ett jafs for å stille deg som om du startet sparingen da du var 25. Men altså: For hvert år som går blir det hardere og hardere å ta igjen etterhenget.

Dermed er også det uungåelige faktum at jo eldre du er, dess tøffere må du spare i dag for å få godt med penger å rutte med når du en dag skal nyte tilværelsen etter endt arbeidsliv.

50-åringen: Er du 50 år gammel, og har 17 år igjen til du går av med pensjon (ved 67 år), må du spare 9.000 kroner måneden for å oppnå samme resultat som den som begynte med 1.000 kroner måneden som 25 åring.

Er du fremdeles ikke overbevist om at du bør starte sparingen nå heller enn i morgen?

Se da på denne måten å illustrere effekten av tidlig sparestart:

Spar tidlig - og slapp av!
Tenk deg at 25-årigen som startet å spare 1000 kroner i måneden sluttet helt å sette inn nye månedsbeløp når han ble 35 år. På det tidspunktet ville det stå verdier for 180.000 kroner pensjonsporteføljen. Om pengene fikk stå i fred til man ble 67 år, ville verdien ha økt til 2,1 millioner kroner bare på grunn av avkastningen (og avkastning på avkastningen).

Tenk deg så 35-åringen som startet å spare 1000 kroner hver måned og fortsatte med det helt frem til han ble 67. Da ville det stå 1,7 millioner kroner på konto - altså 400.000 mindre enn han som hadde sluttet å sette inn penger på pensjonskontoen sin for 32 år siden!

Konklusjon: Er du flink å sette av penger tidlig, trenger du ikke spare mye hele livet sammenlignet med den som begynner pensjonssparingen sin senere.

Lek deg med sparekalkulatoren selv - og se hvordan selv små sparebeløp i måneden kan vokse til en stor formue hvis de får vokse lenge nok. Gå til kalkulatoren.

Les også:
Slik blir du rik pensjonist

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus