Meny

Dette kan ødelegge oppturen

Harald Magnus Andreassen i First Securities er en av fire sjeføkonomer som gir sine spådommer for dette året.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva skal til for at det går fryktelig galt én gang til? Fire økonomer gir deg svaret.

Tradisjonen tro har vi ved inngangen til det nye året gitt norske sjeføkonomer beskjed om å finne frem krystallkulen og spå om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi det kommende året.

Sjeføkonomene Harald Magnus Andreassen i First Securities, Øystein Dørum i DnB Nor Markets, Steinar Juel i Nordea Markets og Jan L. Andreassen i Terra vil i en serie artikler her på DN.no se på de viktigste utfordringene som både norsk og internasjonal økonomi står overfor det kommende året. I tillegg gir de sine prognoser for den økonomiske utviklingen i 2010.

Les også kommentaren: Et år for muskelfleksing

Bunnen av dalen
Etter en fullstendig bråstopp og påfølgende nedtur i internasjonal økonomi i 2008, vil 2009 for ettertiden bli stående som året da oppturen igjen fikk fotfeste.

Tegnene på en bedret økonomisk helsetilstand viste seg først i finansmarkedene. Mot slutten av året snudde også flere store økonomier fra resesjon til ny vekst.

Her hjemme ble nedturen aldri så dyp som myndighetene og økonomene ventet. Fallet i arbeidsledigheten bremset kraftig opp etter en foruroligende start på året. Etter hvert vendte veksten i økonomien så smått tilbake.

Noe av grunnen er nok myndighetenes raske reaksjon. Med mer enn to tusen milliarder kroner på bok kunne norske politikere pøse ut penger for å bremse fallet. Samtidig kuttet Norges Bank renten til rekordlave 1,25 prosent.

Hell i uhell
Men en annen og viktig faktor til at nedturen ble begrenset var at hellet fortsatte å forfølge oss.

Sammenlignet med nære naboer som Sverige og Tyskland, har en heldig sammensetning av norsk næringsliv gitt en langt mildere nedgang her til lands. Mens våre venner i øst og i sør opplevde at etterspørselen etter viktige eksportvarer som biler og forbrukerelektronikk stupte, har etterspørselen etter flere av Norges viktigste eksportvarer raskt tatt seg opp igjen.

Oljeprisen, som er den viktigste enkeltfaktoren for utviklingen i økonomien her hjemme, kom opp igjen etter at den falt kraftig mot slutten av 2008. Andre viktige deler av norsk næringsliv, som sjømatindustrien, opplevde også at etterspørsel og priser tok seg kraftig opp i løpet av året.

Varer oppturen?
For den jevne nordmann, som beholdt jobben og attpåtil fikk renteutgiftene kraftig redusert, ble det aldri noen krise i 2009. Vi fikk rett og slett mer å rutte med.

Men arbeidsledigheten er fortsatt stigende og det er langt opp til vekstnivåene vi så norsk økonomi i årene før krisen slo til. Og det er fortsatt nok av usikkerhetsfaktorer i verden til at også norsk økonomi kan komme til å oppleve nye tilbakeslag.

2010 blir derfor året der både norsk og internasjonal økonomi må vise at oppturen er varig.

Det første spørsmålet til sjeføkonomene er derfor hva som er den største risikofaktoren i forhold til bedringen i henholdsvis norsk og internasjonal økonomi det kommende året?

- For norsk økonomi direkte er kraftig fall i oljeprisen den største risikoen, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.

- Ellers vil riskoen være knyttet til konjunkturbildet internasjonalt. En ny resesjon i USA i andre del av 2010, eller første del av 2011. Eller akutte betalingsproblemer for den greske stat, som også gjør at andre ØMU-land med høy offentlig gjeld og offentlige underskudd også får finansieringsproblemer, vil kunne gi oppblomstring av finanskrisen, sier Juel.

Flere av de samme faktorene kan også true bedringen i internasjonal økonomi, mener Juel.

- Deflasjon og resesjon i USA, svake offentlige finanser i mange industriland og overkapasitet og store tap i næringseiendomsmarkedet i land der ledigheten er blitt veldig høy, sier Nordea-økonomen.

Kronekursen
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra mener den største risikoen her hjemme er innvirkningen som både en sterk og en svak oljepris vil kunne få på kronekursen.

- Kronekursen. Oljeprisen er viktig her. En kollaps er katastrofe, sier Andreassen.

- Da får vi et sterkt fall i kronekursen med fare for renteheving i det tilliten til norsk økonomi faller. Stigende oljepris kan dra kronen med seg og forverre Norges allerede anstrengte konkurranseevne. Det siste er vel mest sannsynlig, sier Andreassen.

- En høy rentedifferanse mot utlandet øker faren for en utålelig sterk krone. I en viss fortsand er det større fare for en kroneboble enn en boligboble, konstaterer Terra-økonomen.

Andreassen peker på at geopolitisk uro kan true oppgangen internasjonalt.

- Krig i Midt-Østen. Irans planer om å skaffe seg atomvåpen ser ut til bli vanskelig å stoppe. Israel kan neppe leve med Iran som uberegnelig og aggressiv atommakt, konstaterer Andreassen.

Kostnadseffekt
Sjeføkonom Øystein Dørum peker også på konsekvensene som en svekket konkurranseevne kan gi for norsk industri.

- Høyt kostnadsnivå kan gi større nedbemanning enn ventet, sier Dørum.

Innstramning og tilbakeslag
Når det gjelder trusler mot den internasjonale oppturen nevner Dørum ytterligere fire risikofaktorer. De fire faktorene går på for tidlig innstramning av penge- og finanspolitikken, nedgang i forbruket og nytt tilbakeslag i kredittmarkedene.

- Høy offentlig gjeld fremtvinger prematur budsjettinnstramning. Økte råvarepriser gir høyere inflasjon og prematur renteheving. Økt ledighet og usikkerhet gir mer forsiktighetssparing og lavere forbruk.Større banktap enn ventet gir strammere kreditt og lavere risikovilje, sier Dørum.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener et nytt tilbakeslag i internasjonal økonomi vil kunne spre seg videre til norske forbrukere.

- Global økonomi og stabiliteten i finanssektoren ute er alltid viktige faktorer, ikke først og fremst på grunn av effektene via handelen med utlandet, men på grunn av påvirkningen av atferden i Norge. Etter at husholdningene har økt sparingen kraftig de to siste årene, er vi imidlertid trolig ganske robuste på konsumsiden, sier Andreassen.

Kutter mer?
First-økonomen er også bekymret for situasjonen i norsk industri og frykter i likhet med Dørum at det kan komme nye runder med nedbemanninger her på grunn av lavere investeringer i bedriftene.

- Det er liten risiko for at boliginvesteringene vil falle særlig fra dagens lave nivå. Investeringene vil imidlertid ganske sikkert falle videre i tjenesteytende sektorer. I industri og olje er trolig mye av fallet i investeringene tatt unna gjennom 2009. Selv om bedriftene har kuttet sysselsettingen med over 60.000 det siste året, er jeg urolig for at mange bedrifter fortsatt har for mange ansatte.

- De største risikofaktorene er global økonomi/finans og investeringene i bedriftene, konkluderer Andreassen.

Når det gjelder internasjonale risikofaktorer retter også Andreassen blikket mot den amerikanske forbrukeren. I tillegg kan Kina havne i problemer.

- Jeg er ikke bekymret for inflasjonen eller at markedene mister tilliten til statsfinanser og statsgjeld på bred basis. Risikoen for handelskriger er takk og pris lav. Men det er andre ting å bekymre seg over, sier Andreassen.

Har ikke råd så lenge
Han viser til at amerikanske husholdninger kan komme til å oppdage hvem som finansierer forbruket deres før bedriftene begynner å ansette folk igjen.

- Det er statens om finansierer forbruket, noe den ikke har råd til å holde på med så lenge, kosntaterer Andreassen.

Samtidig peker han på at mange lands statsfinanser strekkes og at andre land enn Hellas og Dubai kan havne i problemer.

- Videre er det mulig oppgangen i investeringene i Kina, som har holdt verden flytende i 2009, ikke er bærekraftig og at også Kina får hjemmelagde problemer i sin finanssektor, sier Andreassen.

- Jeg setter amerikansk forbruk og kinesiske investeringer på topp som risikofaktorer og krysser fingrene for at det ikke er skjulte bomber i finanssektoren, konkluderer FIrst-økonomen.

Les også: Slik blir 2010

Slik blir økonomien din i 2010

- Fem faktorer som vil prege 2010

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus