Innstramningene kommer ikke før i 2011

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, regner med at det vil komme betydelige innstramninger allerede i revidert nasjonalbudsjett som blir lagt fram i mai, men finansministeren slår fast at budsjettet for 2010 er tilpasset dagens situasjon og vedtatt.

Johnsen gjør det imidlertid klart at veksten i de offentlig utgiftene ikke kan fortsette som i dag, og at det derfor er nødvendig med innstramninger.

– Vi må tilbake til 4-prosentbanen så raskt som mulig, konstaterer han, uten å ville tidfeste når det skal skje.

Han mener det er verre å forklare at man må stramme inn nå enn under krisen på 90-tallet, fordi de ytre krisetegnene ikke synes like godt.

– Det er i gode tider det er nødvendig å holde igjen. Det er da det er nødvendig å sette av penger til fremtidige generasjoner, sier Johnsen og gjentar sitt munnhell fra forrige gang han var finansminister om betydningen av å ha «peeng på bok».

– På en måte burde det vært enklere, fordi vi har så høy velferd at vi nå lettere burde kunne stoppe litt opp, stramme inn og legge litt mer til side for kommende generasjoner, fortsetter han.

Pensjoner og IA-avtale
– Pensjonsreformen begynner å virke fra 2010. IA-avtalen skal være reforhandlet innen 1. mars. Statsbudsjettet for 2011 blir den første muligheten regjeringen har til å vise hva vi vil gjøre med finanspolitikken, sier han til NTB.

Som de fleste andre er han bekymret over den store veksten i utbetalingene til syketrygden, men heller ikke han vil ha tiltak som svekker utbetalingene eller innføre noen karensdag.

– Sykelønnsutgiftene og veksten i dem er noe av de viktigste vi skal jobbe med fram mot 1. mars. Det er tatt mange lokale initiativ i ulike bedrifter der de har fått ned sykefraværet, sier han.

Solidaritetslinjen tilbake
Finansministeren mener vi står overfor betydelige utfordringer om hvordan vi skal få mest mulig ut av de kronene som brukes over offentlige budsjetter. Ifølge Johnsen blir vårens lønnsoppgjør viktig.

– Hensynet til konkurranseutsatt næringsliv må komme først. Derfor er oppgjøret i de såkalte frontfagene av stor betydning. Erfaringen viser at når konkurranseutsatte næringer kommer godt ut, så er dette også en fordel for alle andre etterpå, sier han.

Ikke som på 90-tallet
Han understreker imidlertid at situasjonen i dag ikke kan sammenlignes med forrige gang han var finansminister, fra 1990 til 1996. Den gang fikk han bankkrisen med konkurs i de store private bankene i 1991 i fanget. Rentene var skyhøye, og arbeidsledigheten relativt høy.

I dag er både renta og ledigheten lav. Likevel er Johnsen bekymret over konkurranseevnen til industrien, og han frykter at ledigheten igjen kan komme til å vokse.

Derfor mener han at lønnskravene til våren må være rimelige.

– Det økende gapet mellom lønnsnivået i Norge og handelspartnerne er med på å svekke konkurranseevnen til norsk industri, fastslår han.

Johnsen sier at det vil være en utfordring å komme gjennom internasjonale kriser med lav ledighet.

– Lille julaften var det 40 år siden det første oljefunnet i Norge. Lavkonjunkturen på 1970 og 1980-taller viser at vi har klart oss godt gjennom krisene på grunn av oljeinntektene. Det har vi også gjort denne gangen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. (©NTB)