Derfor setter ikke bankene opp renten

<p>Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets (foto: Scanpix).</p>
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets (foto: Scanpix).

<pKampen om lånekundene kan gi minimale rentehopp det kommende året, mener sjeføkonom. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I oktober økte Norges Bank styringsrenten fra 1,25 til 1,50 prosent, og sist uke hevet sentralbanksjef Svein Gjedrem renten videre opp til 1,75 prosent , men bankene har i liten grad reagert med å sette opp sine renter på innskudd og utlån.

Dette er gode nyheter for alle med boliglån. Og bankene venter trolig enda en stund med å sende regningen videre til kundene, tror sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.

- Norges bank kan måtte heve renten både to og tre ganger til før det får noen signifikant effekt på bankenes utlåns- og innskuddsrenter i personmarkedet, skriver Juel i dagens morgenrapport.

Les også : Skandiabanken først ut med å heve renten

Økt kamp om lånekunder
Dette skyldes utviklingen i pengemarkedet.

Nå har pengemarkedsrenten – renten bankene betaler for penger seg i mellom - ligget nærmere gjennomsnittlig innskuddsrente enn gjennomsnittlig utlånsrente.

Kalkulator: Sjekk hva en renteendring betyr for deg før og etter skatt

- Det har sammenheng med at bankenes innskuddsmargin presses når pengemarkedsrentene beveger seg nærmer null, forklarer Juel.

Tilbud og etterspørsel i pengemarkedet bestemmer pengemarkedsrentene.

Når rentenivået har vært høyere, har pengemarkedsrenten ligget midt mellom innskudds- og utlånsrenten eller høyere. Bankenes marginer på innskudd har da vært større enn marginene på utlån, forklarer Juel.

Forskjellen mellom gjennomsnittlig innskuddsrente og pengemarkedsrente har nå vært usedvanlig liten. I personmarkedet har bankenes rentemargin på innskudd vært tilnærmet null.

Som følge av finanskrisen ble bankene skeptiske til å låne hverandre penger. Dermed måtte de kjempet en innbitt kamp for å skaffe seg stabil funding.

For mange banker ble løsningen å skaffe penger gjennom kundeinnskudd. Og for å lokke til seg kunder har bankene måttet tilby en så god rente at marginen på innskudd denne gangen har vært svært lav.

Dermed har hele rentemarginen eller fortjenesten til bankene nå vært på utlån, som bankene har vært mer forsiktige med i en periode.

Kalkulator: Sjekk hvor mye du kan låne

Nå har angsten i pengemarkedet lettet, og bankenes tilgang på funding har til en viss grad blitt normalisert.

Da blir det mindre viktig for bankene å lokke til seg innskudd. Og desto viktigere å tilby gode utlånsrenter.

- Dermed kan det gå mot økt konkurranse på utlån igjen, sier Juel.

- Kunderenten påvirkes lite
Juel stiller seg derfor spørsmålet om pengemarkedsrenten igjen skal over midten av «rentekorridoren», altså flytte seg nærmere nivået til utlånsrenten.

- Så hovedeffekten av de to de to renteøkningene Norges Bank til nå har foretatt, og av kanskje en eller to renteøkninger til kan bli at pengemarkedsrenten plassering i rentekorridoren «normaliseres», mens kunderentene i personmarkedet i liten grad påvirkes, konkluderer Juel.

- Men neste spørsmål blir da – hvordan vil det påvirke Norges banks rentebeslutninger? spør Juel.

Et viktig argument for at Norges Bank hevet renten 16. desember i stedet for å vente til februarmøtet var at renteøkningen i oktober i liten grad hadde påvirket bankenes utlånsrenter, påpeker han.

- Dersom det viser seg å bli tilfellet også nå, er det et argument for at Norges Bank vil kunne komme til å heve renten igjen i februar. Det kan særlig bli aktuelt hvis vi før rentemøtet da også får nøkkeltall i overkant av det banken venter, sier Juel.

Les også:
Dnb Nor dropper rentehopp i 2009

Slik blir 2010

Personvernpolicy