- Superaksje med airbag

<p>Fra og med 1. juni ble grunnfondsbevisene erstattet med de mer investorvennlige egenkapitalbevisene (foto: Scanpix).</p>
Fra og med 1. juni ble grunnfondsbevisene erstattet med de mer investorvennlige egenkapitalbevisene (foto: Scanpix).

<pKunne du tenkt deg en aksje som sikrer deg mot dårlige tider? </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ordet «grunnfondsbevis» har i lang tid fått aktive investorer til å gjespe.

Nå har imidlertid den relativt uinteressante måten å handle eierandeler i sparebankene på gått gjennom en skikkelig ansiktsløfting, som meglerhusene og bankene håper kan bidra til å øke interessen - og avkastningen.

Fra og med 1. juni forsvant nemlig grunnfondsbevisene, som ble erstattet med de mer investorvennlige egenkapitalbevisene.

De nye eierandelene vil bli mye mer likvide fordi de blir likere vanlige aksjer. I de gamle grunnfondsbevisene fikk man redusert sin eierandel mens tiden gikk, på grunn av utvanning som følge av høyt kontantutbytte. Det skjer ikke med egenkapitalbevisene.

Det kan endelig gi aktive investorer en mye lettere måte å eksponere seg mot denne bransjen på.

Superbeskyttelse
Og disse instrumentene har en klar fordel i forhold til vanlige aksjer:

- Dette er en superaksje som beskyttes av egenkapitalen, forklarer Arctics Jon Gunnar Pedersen.

Forklaringen er slik: Sparebankene har en todelt struktur på den innbetalte kapitalen, der den ene tilordnes grunnfondet, og den andre egenkapitalbeviseierne. I et aksjeselskap er det eierne som eier hele kapitalen.

Når det går dårlig i et aksjeselskap taper aksjonærene like mye som selskapet taper. Men i sparebankene har man grunnfondet som en buffer på toppen av egenkapitalen, slik at det er denne som ryker først når selskapet taper penger. Dermed har de som eier egenkapitalbevis mer rom når det går skikkelig dårlig.

- Dette blir altså som en aksje med airbag, en kollisjonspute hvis man støter på dårligere tider, sier Pedersen.

Problemet er ikke prisingen
Pedersen mener at markedet for de daværende grunnfondsbevisene, dagens egenkapitalbevis, har båret preg av en selvoppfyllende profeti, der liten oppmerksomhet blant analytikere og i media har ført til at det har blitt et lite likvid marked, som igjen har skapt mindre interesse.

- Egenkapitalbevisenes problem er ikke prisingen, men mangel på likviditet, sier Pedersen.

- Nå øker muligheten til å utstede egenkapitalbevis, og når det blir stadig mer likviditet kan man utvide enda mer. Vi tror det vil komme mange nye utstedere av dette instrumentet, legger han til.

Tror på femdobling
Omsetningen i egenkapitalbevisene er lav. Sparebanken Møre har en omsetning på knappe fire prosent av totalt utestående aksjer de seneste 12 månedene, mens Sparebank 1 SMN er best i klassen med drøyt 30 prosent.

- Vi ser for oss at dette kan øke til 70-80 prosent, som gir alt fra en dobling til en femdoblig for disse bankene, mener Pedersen.

Til sammenligning er tallet for aksjeselskapet DnB Nor 118 prosent, mens aksjeselskapet Swedbank er mest omsatt i Norden med en omsetning på 550 prosent.

Stor oppside
Nå som egenskapene til instrumentet har endret seg tror han interessen for å handle i disse instrumentene kommer til å øke markert i årene som kommer. Det lover også godt for investorer som ønsker god avkastning:

- Når man kommer fra liten interesse til mer oppmerksomhet blir oppsiden større, konkluderer Pedersen.

Les også:
Gullet glitrer
Spår krakk i Japan
Krisen er ikke over

Jobbskuffelse i USA

Slik skapes superaksjen

Ny overskuddsdeling

  • 2-delt egenkapital, tilordnet institusjonen (grunnfondet) eller egenkapitalbeviseierne (eierandelskapitalen)
  • Som tidligere tilfaller normalt en forholdsmessig andel av overskuddet hver av klassene.
  • Utbetalingsratene av årets overskudd til de to klassene er forholdsmessig like ved kontantutbytte og ved gaveutdeling. Det "bør" legges vekt på at "forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig". Større likhet med aksjemodell.
  • Tilbakeholdt overskudd fordeles forholdsmessig på utjevningsfond og grunnfondet.
  • Eliminerer utvanningseffekt ved utbytte.


Ny eierbrøkutvikling

  • Tildeling over 30 og 60 prosent av årets overskudd til utbytte/gaver krever henholdsvis meldig til og konsesjon fra Kredittilsynet. Beveger seg bort fra utbyttebevismodellen.
  • Resterende overskudd avsettes til utjevningsfond eller grunnfondet.
  • Eierbrøken synker ved utbetalinger fra utjevningsfond (utvanning).
  • Eierbrøken øker ved emisjoner (innvanning)
  • Eierbrøken øker ved underskudd (innvanning).


Det er dette som skaper «superaksjen»

  • Ingen utslag i normalt dårligere tider.

  • I veldig dårlige tider har egenkapitalbeviskapitalen en buffer, bankenes grunnfond, som vanlige aksjebanker ikke har.

Kilde: Arctic Securities

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus