Flere studenter får pengestøtte hjemmefra

Det er bare én av ti studenter som oppgir at de ikke tar opp studielån. (Foto: Colourbox).
Det er bare én av ti studenter som oppgir at de ikke tar opp studielån. (Foto: Colourbox).
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pForeldre og besteforeldre må i større grad bidra til å finansiere studiene til sine barn og barnebarn. – Den offentlige studiefinansieringen skaper forskjeller, mener organisasjonene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Annenhver student ved norske universiteter og høyskoler sier de får til dels store beløp i pengestøtte hjemmefra til å finansiere studiene. Studentundersøkelsen Synovate har gjort for Postbanken viser at også gjennomsnittsbeløpet har økt de siste årene.

48 prosent av de som er spurt i undersøkelsen fikk i gjennomsnitt 2.200 kroner i måneden hjemmefra i fjor. Siden 2005 har andelen ligger på mellom 30 og 40 prosent.

– Dette er en alvorlig utvikling. Hensikten med den offentlige studiestøtten er å gi alle like muligheter til å ta utdanning. Denne undersøkelsen viser at foreldrenes økonomi blir stadig viktigere i en periode da studiefinansieringen er blitt redusert, sier leder Anne Karin Nymoen i Norsk Studentunion til NTB.

Flere inntekter
Nymoen poengterer at størrelsen på de offentlige støtteordningene ikke er blitt indeksregulert, og det i en periode da levekostnadene har steget kraftig – spesielt i Oslo. Kvalitetsreformen får mye av skylden for at studenter i større grad må ha flere inntektskilder. Reformen stiller større krav til deltakelse og innleveringer underveis i studiet. Det gjenspeiler seg i at studentene må jobbe mindre. Finansieringsgapet ser ut til å fylles av penger hjemmefra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studenter som ikke jobber ved siden av studiene, får betydelig mer i gjennomsnitt enn dem som jobber, 4.200 mot 1.775 kroner. Studenter som ikke har tatt opp studielån, mottar hele 5.819 kroner per måned. Men bare én av ti studenter oppgir at de ikke tar opp studielån.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Krevende
Undersøkelsen viser at 14 prosent av dem som får støtte, får et fast beløp hver måned. 23 prosent får pengestøtte innimellom, og 15 prosent får penger når de spør.

– Tallene viser at det er krevende å være student i Norge, fordi man trenger mer enn studiestøtten som inntektskilde for å få endene til å møtes, sier leder Ina Tandberg i Studentenes landsforbund.

– De som ikke har mulighet til å få støtte av foreldrene blir nødt til å jobbe ved siden av. Det skaper sosiale forskjeller mellom studentene, sier hun.

Halvparten jobber
Halvparten av studentene sier de jobber deltid ved siden av studiene. I snitt forteller studentene at de i år tjener over 6.200 kroner per måned, noe som er en økning på 790 kroner fra i fjor, og mer enn 2.200 kroner mer enn i 2007. I tillegg viser undersøkelsen at studentene har tjent 23.000 kroner i løpet av sommermånedene. Dette er en nedgang på 4.000 kroner sammenlignet med 2008.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En større andel av lærerstudentene og studenter innen juss, humaniora og statsvitenskap, oppgir at de forventer å bruke under 30 timer per uke på studiene.

Henholdsvis 39 og 31 prosent av disse gruppene oppgir å bruke 20-29 timer per uke på studiene. Gjennomsnittet totalt i undersøkelsen er 18 prosent. Over halvparten av studentene forventer å bruke mellom 35 og 39 timer per uke. I gruppen arkitekt- og realfagsstudenter, er denne andelen 65 prosent. (©NTB)