Meny

- Et råd vi ikke kan gi

Mange småsparere ble skremt da børsen falt kraftig (foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lurer du på hvorfor ingen eksperter rådet deg til å selge aksjer da finanskrisen blåste opp i fjor?

I går publiserte Verdipapirfondenes forening (VFF) en fersk statistikk som viser at nordmenn flyktet fra faste spareavtaler i aksjefond da finanskrisen slo til i fjor.


Sammenlignet med september 2008 er det nå 60.000 nordmenn færre som setter inn et fast månedlig beløp i aksjefond.

At nordmenn avslutter sine faste spareavtaler når markedene går inn i urolige perioder er noe både VFF og andre eksperter sier rett ut at er irrasjonelt. Årsaken er at dette er å anse som selve oppskriften på å gå glipp av store gevinster på sikt.

Les også: - Mange aksjesparere handler dumt

- Ikke selg av frykt
Men likevel konkluderte altså titusenvis av nordmenn med at de ikke ville sette mer penger i aksjer da kursene begynte å falle kraftig verden over.

Noen av dem som den gang fryktet det verste kan man anta at også solgte aksjer i stor stil i tillegg til å stoppe den faste spareavtalen.

Men en hel del beholdt hele aksjeporteføljen selv om de sluttet å kjøpe flere aksjer. Og hvorfor skulle de ikke det? Rådet fra eksperthold var krystallklart den gangen - og er det fortsatt:

- Prøv aldri å time toppen i markedet - det er en ulønnsom strategi! Skal du selge må det være av andre grunner enn frykt for børsfall - som for eksempel at du skal kjøpe en ny bil, sier seniorrådgiver i VFF, Christian Henriksen til DN.no i dag.

- Men når folk først ble grepet av frykten - hadde det ikke vært et godt råd å heller be dem selge seg ned i porteføljen enn å stanse spareavtalen?

- Jeg følger resonnementet. Men det er ikke noe råd som bransjen kan gå ut med.

- Hadde man likevel gjort det, ville det spart mange for store tap og samtidig gitt dem mulighet til å kjøpe aksjer billig jevnt og trutt gjennom nedturen?

- Med det vi vet i dag, skulle jeg selvsagt gjerne gått ut med mine midler i fjor, men å time slikt er helt umulig, gjentar Henriksen.

- Ender som regel med tap
Og VFF er ikke alene om å fraråde folk å selge seg ut av aksjer for å unngå en fryktet nedtur i markedet.

- Erfaringen viser at de som aktivt prøver å time markedene, ender opp med å kjøpe dyrt og selge billig, bekrefter fondsanalytiker i Morningstar, Thomas Furuseth.

I den grad man skal bli mer forsiktig i aksjemarkedet av frykt for dype fall, er det når man nærmer seg slutten av en lang periode med sparing for et spesielt formål.

- Typisk pensjonssparing, påpeker Furuseth, og får støtte fra assisterende direktør i Sparebankforeningen, Rolf Mæhle.

- I en langsiktig spareplan er det for eksempel naturlig å ta ned aksjeandelen når det nærmer seg utbetaling, sier han.


- Ingen strategi for menigmann
Tross det temmelige entydige ekspertrådet mot å prøve å time et forventet/fryktet børsfall, har DN.no bedt Mæhle vurdere fordelene og ulempene med følgende strategi i et scenario likt det man hadde i fjor:

En person har hatt en spareavtale i aksjefond over (noe) tid, noe som har gitt en pen avkastning. Han tror imidlertid aksjemarkedet vil falle fremover. Et kursfall gir muligheten til å kjøpe fondsandeler «på billigsalg». Derfor velger han å realisere en andel av sin oppsparte fondskapital for heller å øke den månedlige sparingen fremover.

Her er Mæhles vurdering:

* Slik jeg ser det er dette en kombinasjon av rebalansering (vekte seg ned i aksjer, opp i renter) og forsøk på timing (midlertidig øke de faste investeringene – spareavtalen – fremover).

* Rebalansering er i prinsippet ingen dum ide, men krever kunnskap og aktiv oppfølging. En måte å gjøre dette på er å redusere aksjeandelen når kursene har steget, og vice versa; øke aksjeandelen når kursene har falt. Dette vil gi en mer konstant risikoprofil. Statens pensjonsfund – utland gjør dette løpende i den forstand at det kjøper seg opp i aksjer når markedene faller for å opprettholde sin aksjeandel (opp mot 60 prosent).

* Også privatpersoner bør se over sin samlede finansformue innimellom – for eksempel en gang i året - for å vurdere om risikoen skal økes eller tas ned. I en langsiktig spareplan er det for eksempel naturlig å ta ned aksjeandelen når det nærmer seg utbetaling. Men husk at slik rebalansering også har en kostnadsside, både i form av kjøps- og salgskostnader og eventuell gevinstskatt.

* Ved midlertidig å øke det månedlige sparebeløpet, forsøker du å time markedet. I motsetning til en rebalansering – der hensikten er en stabil risikoprofil – er slik timing det motsatte. Dette kan vise seg svært kostbart – avkastningsmessig – dersom timingen mislykkes.

* Du kan i og for seg tenke deg en å foreta en rebalansering ved å øke/redusere spareavtalen (gradvis rebalansering), men å gjøre begge deler fremstår for meg som nokså meningsløst. I hvert fall for en menig fondssparer.

Les også:
- Mange aksjesparere handler dumt
- Nordmenn flest i utakt med Norges Bank
- Bygges for få leiligheter
- Tror dette vil gi billigere strøm

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus