80 år siden boblen sprakk
<pI disse dager er det 80 år siden den verste katastrofen i amerikansk finanshistorie.</p
(ABC Nyheter): Optimismen var stor i Amerika ved utgangen av 1920-tallet. Økonomien var i siget. Folk hadde arbeid og utgiftene var lave. Lønning og produksjon var på full fart oppover etter verdenskrigen ti år tidligere. Næringslivet blomstret. Forbruksvarer ble produsert på samlebånd, velstanden økte.
For mange var Wall Street-børsen i New York nøkkelen til suksess. Sparepenger og lån ble satset på aksjemarkedet. Alle ville være med på oppturen som skulle sikre økonomisk trygghet.
Folk kjøpte den ene dagen og solgte med fortjeneste den neste. Avkastningene lot ikke vente på seg.
3. september nådde den amerikanske aksjeindeksen Dow Jones sitt toppunkt på 381,17 poeng. Kursen hadde femdoblet seg på fem år. Det var ingen grunn til å tro at det skulle gi seg nå. Folk snakket om de gylne tyveårene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det ser ut som om aksjekursene har nådd et permanent høyt platå, uttalte den anerkjente amerikanske økonomen Irving Fisher 17. oktober 1929.
Han tok grusomt feil.
Børskrakket i 1929
Den verste katastrofen i amerikansk finanshistorie startet torsdag 24. oktober 1929. Uten at det tilsynelatende var noen åpenbar grunn, smalt det ved Wall Street. Da klokka ringte om morgenen, fantes det plutselig bare folk som ville selge og ingen som ville kjøpe.
Folk så på hverandre i vantro, og en uro vokste til panikk. Aksjehandlerne solgte aksjene sine til spottpris for å sikre gevinst. Åtti år etterpå skjønner man fortsatt ikke helt hva som egentlig skjedde. Det var som om optimismen plutselig snudde, som ved et trylleslag fra helvete
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI gaten utenfor Børsen, Wall Street, var en stor folkemengde samlet for å følge med på markedet som var i ferd med å stupe.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet gikk rykter om aksjespekulanter som hadde tapt alt de eide og hoppet ut fra skyskraperne i ren fortvilelse.
En mann ble observert på et av takene i Wall Street. Mannen skulle bare reparere en radioantenne, men ble et symbol på desperasjonen folk følte. De trodde han skulle hoppe.
Ved lunsjtider samme dag samlet flere av de største bankene ved Wall Street seg for å diskutere hva som kunne gjøres for å stoppe uroen. Det endte med at de kjøpte seg inn i flere selskap slik at kursene rettet seg.
Men redningsaksjonen skulle ikke vare lenge.
«Black Tuesday»
Den påfølgende mandagen falt New York børsen med 22,6 prosent. Dagen etter kulminerte det på det som senere har blitt kalt «Black Tuesday», den svarte tirsdagen, 29 oktober.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå hadde panikken blitt til opprør. På Wall Street-børsen begynte folk å slåss som dyr.
«Det er rop og skrik, og folk som sliter i klærne til hverandre. De er som en gjeng gærninger,» rapporterte et øyenvitne. Andre fortalte om mennesker som besvimte hver gang aksjene deres nådde en ny bunn.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Over hele byen samlet menn og enkelte kvinner seg i grupper (...) som om de skulle være venner samlet rundt sengen til en dødssyk venn. Ingen smil var å spore. Ingen tårer heller. Bare følelsen av å være i samme båt som andre lidende. Alle ønsket å fortelle naboen hvor mye han hadde tapt. Men ingen ønsket å høre på. De kjente historien så alt for godt,» skrev New York Times.
– Har du kommet for å sove eller for å hoppe ut av vinduet, skal portierer i flere New York-hoteller ha spurt sine nyankomne gjester.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen skjebnesvangre tirsdagen ble mer enn 16 millioner aksjer solgt ved børsen i New York, en rekord som ikke ble slått før i 1968. Det økonomiske korthuset raste sammen.
På en uke forsvant 30 milliarder dollar, ti ganger det årlige krigsbudsjettet til USA under første verdenskrig. Og enda var ikke bunnen nådd.
Finansbobler
Det voldsomme børsfallet stoppet ikke før kursen lå på 42,22 poeng. Det var 89 prosent unna toppen og det laveste nivået siden 1800-tallet. Ikke før i 1954 var Dow Jones-indeksen tilbake på 1929-nivå.
Sagt på en annen måte ville en person som kjøpte aksjer på topp i 1929 kunne se hele sitt voksne liv gå forbi før han opplevde samme kurs igjen.
Historien har sett mange finansbobler sprekke. Krakket i 1929 var ikke første gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenI februar 1637 kollapset Nederlands økonomi på grunn av tulipanhysteri. Måneden før var en enkelt tulipanløk verdt like mye som et fasjonabelt steinhus ved en av Amsterdams kanaler.
I 1720 tapte den berømte vitenskapsmannen Sir Isaac Newton 20.000 pund på spekulasjoner over ikke-eksisterende verdier i koloniale Stillehavsøyer i det som har fått navnet «Sydhavsboblen».
– Jeg kan kalkulere stjernenes bevegelser, men jeg kan ikke forstå menneskers galskap, var Newtons lakoniske kommentar da boblen sprakk.
Hysteri
Fra nyere tid kjenner vi dot com-boblen som sprakk rundt år 2000 etter at markedet i flere år hadde vært euforisk over Internettets grenseløse muligheter og investorer fylte nye IT-foretak opp med kapital uten å tenke seg om to ganger.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa man innså at de fleste selskapene hadde liten eller ingen sjanse for å overleve, sprakk boblen.
Kanskje bør man gi den godeste Newton rett i at vår galskap er vanskelig å forutse.
Samtidig har historien vist oss at det er lett å la seg rive med i hysterier og massesuggesjon.
– Det er alltid vesentlig lettere å se en boble etter at den har sprukket. Hvis de fleste hadde sett at det var en boble, ville det ikke blitt en boble, da ville prisene justert seg ned før det ble det, forklarer økonomiekspert Rune Pedersen i ABC Penger.
Artikkelen fortsetter under annonsenDømt til kollaps
Ifølge Pedersen har man en typisk finansboble når en verdi omsettes til en stadig stigende kurs, uten at den stigende prisen reflekterer den egentlige verdi. Han peker på boligprisene i USA som et eksempel, der prisene mange steder ble drevet opp av en kredittgivningspraksis som var dømt til å kollapse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det ble gitt lån til folk som i praksis ikke hadde mulighet til å betjene lånet. Det førte til at bankene satt igjen med tapet. Da boligmarkedet i USA stagnerte sommeren 2007 og prisene falt, vokste krisen seg større.
15. september 2008 gikk den store amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers konkurs. Aksjene til banken hadde falt med 93 prosent. Den samlede gjelden lå på utrolige 613 milliarder dollar. Det innledet finanskrisen vi i dag prøver å riste av oss.
Pedersen tror likevel ikke vi vil se et krakk tilsvarende det i 1929 med det første.
– Det kan skje igjen, men er mindre sannsynlig. I dag er statene flinkere til å sette i gang tiltak som reduserer risikoen. Det er i praksis bare stater som kan stå imot i slike kriser der tilliten forsvinner fra systemet. Etter krakket var det mange stater som førte en politikk som forsterket krisen, forteller Pedersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen store depresjonen
I USA var holdningen at markedet selv måtte rydde opp i problemene sine. Det fungerte dårlig. Det store krakket i 1929 markerte starten på en tiårig depresjon som rammet både USA og resten av verden på trettitallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDepresjonen i de harde trettiårene gjorde ikke forskjell på fattig og rik. I 1930 var arbeidsløsheten 3,5 millioner, i mars 1933 var den hele 14,5 millioner. Det vil si at hver fjerde amerikaner var uten arbeid.
Nesten 100.000 bedrifter gikk konkurs i USA alene. Nød og bunnløs fattigdom preget byene. Industrien stagnerte, priser på jordbruksvarer falt med opp til 50 prosent og gjorde livet vanskelig for bønder på landsbygda.
Depresjonen la også grunnlaget for at ekstremismen blomstret i Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenVeien mot optimisme
Først da president Franklin D. Roosevelt lanserte reformprogrammet New Deal i 1933 begynte det å gå svakt oppover igjen. New Deal var en ny fordeling av kortene i det økonomiske spillet og innebar blant annet at staten skulle bli mer aktiv og ta større ansvar for den økonomiske utviklingen.
Dermed fikk bankene hjelp, ny næringsvirksomhet ble igangsatt og nye lover for å begrense aksjespekulasjon ble vedtatt.
I en tale til det amerikanske folk i 1933 advarte Roosevelt mot hysteri og manet om optimisme og ny giv.
«... Det eneste vi har å frykte er frykten selv - en navnløs ... terror som paralyserer nødvendig innsats ...»
Kilder: Library of Congress, Gyldendals verdenshistorie, Daily Mail, Wikipedia, Gold Eagle.com, Dn.no, Aftenposten, Forskning.no, plinius.blogspot.com.