Se hva folk egentlig tjener

Skattetallene som er lagt ut idag visser ikke de virkelig lønnsinntektene. Det er netto inntekt som oppgis i listene. For lønnsmottakere flest ligger denne godt under det virkelige lønnsnivået.

Kalkulatoren finner du lenger nede i artikkelen.

I skatteoppgjøret er det opplysninger om alminnelig inntekt, betalt skatt og formue. Dette er tilstrekkelig til å kunne beregne lønnsinntekten.

Forskjellen mellom nettoinntekt og reell inntekt kan fort bli ganske stor, ofte over 100.000 kroner.

For eksempel vil renteinntekter være trukket fra før nettoinntekten vises. Bare minstefradraget har stor effekt. I 2008 var minstefradraget 36 prosent av lønnsinntekten, maksimalt 67.000 kroner.

Men det kan også gå motsatt vei. Lønnsinntekten kan være lavere enn nettoinntekten fordi vedkommende har store kapitalinntekter, for eksempel renteinntekter.

Eksempel på forskjell
Her er et eksempel som viser hvor mye reell lønnsinntekt kan endre seg før den vises som nettoinntekt i vanlige skattelistesøk:

I dette eksemplet ville det stått 258.000 kroner som inntekt i skattelisten. Siden fradragene er på 242.000 krone, blir lønnsinntekten på 500.000 kroner.

Slik finnes korrekt lønnsinntekt
Med forutsetning om lønnsinntekt, null i formue, og ingen andre spesielle forhold vill denne skatteyteren stått med en utlignet skatt på 107.562 kroner.

Kalkulatoren vet at skatt på alminnelig inntekt må være 61.362 kroner. Denne skatten er 28 prosent av nettoinntekten fratrukket et personfradrag på 38.850 kroner.

Siden det stå null i formue, må formuesskatten også være null.

Da står vi igjen med trygdeavgift og toppskatt som de to ukjente faktorene. Dette lar seg beregne ved å se på hva som er igjen av skatt som må gå til en eller begge av disse skattetypene.

Vi vet at trygdeavgiften skal være 7, 8 prosent av lønnsinntekten. Vi vet også at toppskatten er 9 prosent på lønnsinntekter mellom 420.000 kroner og 682.500 kroner. Over dette er toppskatten 12 prosent.

Ut fra dette kan lønnsinntekten beregnes nøyaktig.

Kan likevel være unøyaktig
Det er likevel en del forhold som gjør at det kan bli unøyaktig. Tallene stemmer uansett ikke hvis skatteyteren har hele eller deler av inntekten som pensjon.

Vi oppgir i utgangspunktet tre inntektstall:
1. Lignes i klasse 1
2. Lignes i klasse 1, har ligningsmessig formue og er gift
3. Lignes i klasse 2

De fleste lignes i klasse 1. Enslige forsørgere lignes i klasse 2. Hvor stor formuesskatten blir, avhenger til en viss grad om skatteyteren er gift eller ikke. Vi har tatt med den maksimale betydningen av dette i klasse 1, med formue.

Her finner du skattesøket for 2008.

Andre forhold har også betydning
Det er en del forhold som har betydning for lønnsnivået. Her regner vi ut effekten av dette når vi gjør visse forutsetninger. Vi har beregnet hva lønnsinntekten blir i skatteklasse 1.

• Bosatt i Finnmark og Nord-Troms - her er det ekstra fradrag, og lavere skattesatser. I skattelistene kan du se hvor du er bosatt.
• Særfradrag - dette er ikke trukket fra i alminnelig inntekt, men har betydning for skatten. Her er det sett på effekten av minste særfradrag som gis, 9.684 kroner.
• BSU-sparing - ved sparing i BSU trekkes dette direkte i fra på skatten. Dette kan bare gjelde for personer under 34 år. Her er det sett på effekten av et sparebeløp på 20.000 kroner.
• Næringsinntekt - her er det høyere trygdeavgift. Det er den beregnede personinntekten som blir beregnet her.

I de tre øverste feltene legger du inn tall fra skattelisten. Resten blir beregnet automatisk.

Kalkulatoren er utviklet av Rune Pedersen for ABC Penger.