– Kinas kapitalisme skaper neppe demokrati

<div class="viewNews">Kina har blitt en kapitalistisk stormakt. Dette vil imidlertid ikke føre til at vanlige folk, som denne tomatselgeren i Changzhi i Shanxi-provinsen, får mer innflytelse verken i bedrifter eller styringen av landet, tror eksperter. Foto: REUTERS/SCANPIX</div>
Kina har blitt en kapitalistisk stormakt. Dette vil imidlertid ikke føre til at vanlige folk, som denne tomatselgeren i Changzhi i Shanxi-provinsen, får mer innflytelse verken i bedrifter eller styringen av landet, tror eksperter. Foto: REUTERS/SCANPIX

<pDet er naivt å tro at framveksten av kapitalisme i Kina vil tvinge fram demokrati, mener Kina-ekspert Harald Bøckman.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ansatte i et meglerhus i Taiyuan i Shanxi-provinsen studerer utviklingen på aksjemarkedet. Næringslivet i Kina fungerer på en helt annen måte enn i Vesten, og derfor kan man ikke vente at kapitalismen i Kina vil medføre økt demokrati, mener eksperter. Foto: REUTERS/SCANPIXAnsatte i et meglerhus i Taiyuan i Shanxi-provinsen studerer utviklingen på aksjemarkedet. Næringslivet i Kina fungerer på en helt annen måte enn i Vesten, og derfor kan man ikke vente at kapitalismen i Kina vil medføre økt demokrati, mener eksperter. Foto: REUTERS/SCANPIX

– Vi tror jo gjerne at ting vil gå bra bare de blir som oss. Men Kina fungerer ikke på den måten, understreker han. Heller ikke innenfor næringslivet tror han demokratiet vil vokse fram raskt.

– Demokrati betraktes jo nå som et vestlig påfunn for å svekke Kina. Det er en fremmed tanke å skulle innføre det i bedriftene, sier Bøckman. Han er leder for Nettverk for Asia-studier ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

– Det er riktignok forskjellige kulturer i bedrifter med vestlige investeringer og bedrifter som fungerer etter den kinesiske modellen. Med vestlige investeringer er det et poeng å vise troverdighet og pålitelighet.

Kinesisk modell

Den kinesiske modellen med lokale investorer og nære forbindelser til lokale myndigheter fungerer best med «smøringsmekanismer», bestikkelser og korrupsjon i forskjellige former, mener den norske Kina-eksperten.

Han synes «byråkratkapitalisme» er den mest dekkende betegnelsen på næringslivet i Kina. Og han mener det er på høy tid å utfordre norsk næringsliv i Kina på hvor mye demokrati og menneskerettigheter de har råd til å gi vanlige kinesere.

Velter ikke regimet

Bøckman er ikke alene blant Kina-eksperter om sine meninger.

– Kinesiske kapitalister kommer neppe til å velte regimet, skriver den amerikanske Kina-spesialisten Kellee S. Tsai i boka «Capitalism without democracy – The private sector in contemporary China».

De som har demokratiske forventninger til Kinas kapitalister, styres av klassisk teori om demokratisk utvikling som ikke egner seg til å beskrive demokratisk framvekst i sent industrialiserte land som Kina, Sør-Korea eller Singapore skriver Tsai. Han er professor i statsvitenskap ved Johns Hopkins-universitetet i USA.

Annerledes

Kapitalismen i Kina, med sine lokale bedriftseiere og ledere, fungerer annerledes enn i vestlige land på flere måter, påpeker Tsai.

Eierne stoler først og fremst på uformelle, ikkedemokratiske måter å fremme sine interesser på, slik den omfattende korrupsjonen er et uttrykk for. Bedriftseierne oppfatter seg heller ikke som medlemmer av en egen klasse eller gruppe og opptrer ikke i fellesskap.

De politiske oppfatningene blant investorer og næringsdrivende er svært individuelle, og stort sett er de mer opptatt av hverdagsproblemer og å få driften til å gå, enn å tenke politikk.

De mest framstående og vellykkede kapitalistene i Kina, de som vil ha størst påvirkningskraft, er heller ikke opptatt av å danne noen uavhengig organisasjon for å fremme sine interesser, langt mindre noe som kunne ligne på et opposisjonsparti, konkluderer Tsai.

Dessuten har betingelsene for privat næringsvirksomhet i Kina forbedret seg kraftig de siste tiårene, uten at de næringsdrivende har måttet kjempe dette fram. Kommunistpartiet selv har endret lover og regler.

Overfladisk

Den markedsbaserte, økonomiske veksten i Kina leder utenlandske observatører til å tro at politisk demokrati vil følge etter, ifølge Tsai.

Men selv en flyktig vurdering av overganger til demokrati i det 20. århundret viser at kapitalister verken har vist noen konsekvent motstand mot autoritære regimer eller støtte til demokratiske regimer, mener hun.

– Kinas kapitalister er ingen trussel for regimets stabilitet, for de er ikke virkelig uavhengige av staten, sier Tsai. (©NTB)

Personvernpolicy