- Kan gi økte boligrenter

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Forslaget er relativt dramatisk, og kan få betydelige konsekvenser for boligfinansieringen, sier Sparebankforeningen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I oktober skal EU-kommisjonen beslutte om et nytt direktiv som i praksis innebærer at bankene bare kommer til å kunne låne ut 40 prosent av boligens verdi til beste rente.

I dag er det nasjonale bestemmelser, men EUs forslag innebærer en harmonisering som hvis det vedtas også vil gjelde for Norge.

- Forslaget er relativt dramatisk, og kan – hvis det vedtas – få betydelige konsekvenser for boligfinansieringen ved generelt økte boligrenter, og trolig større rentedifferensiering mellom ulike sikkerheter, sier assisterende direktør Rolf Mæhle i Sparebankforeningen til DN.no.

Økt egenkapital bak hvert boliglån gir økte kostnader fordi egenkapital koster mer enn fremmedkapital.

- Knallhard konkurranse
- Hvor store utslag det eventuelt vil få, avhenger av bankenes konkurransestrategi og fundingkostnader. Vi vet jo at konkurransen om boliglånskundene er knallhard, sier Mæhle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette er altså et forslag, og ikke politisk behandlet i EU. Det er betydelig motstand mot forslaget, ikke minst fordi boligmarkedet i Europa ikke er et homogent marked.

Ifølge Mæhle er forslaget drevet frem blant annet av fallende boligpriser, men her er bildet svært ulikt fra land til land.

I Norge har boligprisene steget kraftig det siste året, og her er erfaringen at boliglån gir svært små tap for bankene.

- Dersom forslaget vedtas kan det gjøre terskelen inn i boligmarkedet høyere for svært mange. Boliglån er jo et produkt som skal gi folk mulighet til å eie sin egen bolig. Forslaget om å øke kapitalkravet vil redusere denne muligheten, sier Mæhle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Svært usikkert
Finansdepartementet påpeker at EU-kommisjonen arbeider med en rekke forslag til direktivendringer i lys av finanskrisen. Noen er vedtatt, noen foreligger som direktivutkast og noen problemstillinger arbeides det med i ulike arbeidsdokumenter som enda ikke er kommet som direktivforslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det nevnte eksempelet om å senke belåningsgraden på boliglån fra 80 prosent til 40 prosent for å kunne vekte boliglånene med 35 prosent risikovekt i kapitaldekningsregelverket, er kun et mulig framtidig forslag fra et arbeidsdokument i kommisjonen. Det er svært usikkert om kommisjonen vil gå videre med dette forslaget, og derfor for tidlig å gi noen nærmere uttalselse om dette, sier informasjonskonsulent Dorte Drange i Finansdepartementet til DN.no.

- Må ta seg bedre betalt
- Med dette får man økt risikovekt på boliglån, men slik det ser ut gjelder dette banker som bruker standardmetoden ved beregning av kapitaldekningen. Storbankene som bruker IRB-metoder – det vil si interne ratingmetoder - vil ikke bli rammet, sier fungerende avdelingsdirektør Erik Lind Iversen i Kredittilsynet.

Intern rating er basert på tapshistorikk, og regner ut sone egen risikovekter som de benytter med godkjennelse av Kredittilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom direktivet vedtas, er en konsekvens at enkelte banker må binde opp mer egenkapital for hver krone de låner ut.

I dag er egenkapitalkravet åtte prosent. I dag vektes boliglån med 35 prosent under 80 prosent sikkerhet. Med det nye direktivet vil risikovekten fra 40 prosent sikkerhet og opp bli 75 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da vil bankene måtte binde opp mer egenkapital, som de selvsagt vil måtte kreve avkastning for, og legge inn i sine priser. Da vil de prøve å ta seg bedre betalt for lån, noe som kan bety høyere lånerente, sier Lind Iversen.

På den annen side er renten på boliglån gjenstand for konkurranse i markedet, påpeker Iversen.

- Og siden storbankene ikke omfattes av dette forslaget, vil antakeligvis utslaget på renten bli ytterst beskjedent.

Han ønsker ikke å spekulere i hvorvidt direktivet blir vedtatt.

Les også:
Bør bruke renten til å dempe boligbobler
Tror på betydelig renteøkning

Best å ha Kristin der hun er