681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning

Med verdens største andel av syke og uføre betaler den norske stat hvert år ut gigantiske summer i trygder og pensjoner.

I 2008 betalte Staten ut 56,53 milliarder kroner i uføreytelser for de rundt 339.200 personene som er uføre. Til sammenligning var det norske statsbudsjettet for 2008 på 778 milliarder kroner.

Tilsammen ble det betalt ut 107,6 milliarder kroner kroner i inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering.

I snitt betalte norske lønnsmottagere i underkant av 83.000 kroner i skatt i 2008. Det krever dermed skattepengene til over 681.000 nordmenn bare for å betale for uføreutbetalingene.

Det betales ut nesten 167.000 kroner per person som er ufør. Noen av disse pengene får Staten riktignok tilbake i form av skatt fra mottakerne.

Brukes som et alternativ
Offisielt har Norge en arbeidsledighet på tre prosent. I virkeligheten mottar nesten en fjerdedel av nordmenn i arbeidsfør alder en eller annen form for trygd.

- Jeg har sagt lenge at de offisielle norske tallene for arbeidsledighet ikke sier noen ting om den reelle arbeidsledigheten i Norge. Dels fordi vi vet at uføretrygding i store deler av landet har vært brukt som et alternativ til ledighetstrygd, spesielt for eldre arbeidstagere, og dels fordi vi i stor grad har parkert arbeidssøkere på attføringstiltak, sier professor ved Norges Handelshøyskole og tidligere Høyre-statsråd, Victor Normann, til DN.no.

Han peker på at det har vært mye offentlig debatt og synliggjøring av den massive mengden personer i yrkesaktiv alder som er på trygd, men som i prinsippet kunne jobbet.

- Vi har brukt uføretrygding fremfor ledighetstrygding for å lette omstillinger. Man har ment at det har vært best å bruke uføretrygd fremfor ledighetstrygd ved nedbemanning i bedrifter utenfor de mest sentrale strøkene, istedenfor å få folk til å flytte. Dette har vært en villet politikk, sier han.

Fallitterklæring
- Er dette en god løsning?

- Det er selvfølgelig ikke en god løsning. Hver gang vi lar et menneske i yrkesaktiv alder gå på uføretrygd, istedenfor å få vedkommende inn i en eller annen form for ordinært tilrettelagt arbeid, er det en fallitterklæring overfor de personene det gjelder. Og det er samfunnøkonomisk sløsing, sier han.

Han mener at det ikke er tvil om at Norge trenger alle de årsverkene som er parkert utenfor arbeidslivet, særlig fremover. At en aktiv inkluderingspolitikk er noe av det samfunnsøkonomisk mest fornuftige vi kan foreta oss, er det heller ikke tvil om, mener Normann.

- Vi trenger et spark i baken. Det er veldig stor bevissthet rundt dette. Alle har snakket pent om inkludering i ti år. Men vi må ville midlene, det er ikke nok å ville målet. Noen av grepene må være at vi må innse at mange av de som ikke jobber ikke er i nærheten av å ha 100 prosent arbeidsevne, det betyr at vi må satse mye mer på tilrettelagte arbeidsplasser utenfor det ordninære arbeidsliv, og vi må gå mye lengre i å gi lønnstilskudd, sier han.

Må love å ikke gjøre noe
Normann forslår i tillegg en gjennomgang og en reform av trygdesystemet på lengre sikt.

- Ikke fordi betingelsene er for gode, det tror jeg ikke de er, men fordi vi i dag har som et grunnprinsipp for trygd at man må love å ikke gjøre noe, sier han.

- Hva med Navs innføring av arbeidsavklaringspenger neste år?

- Det er så lite og smått, man er så redd. Det er to typer feil man kan gjøre, man kan komme til å gjøre noe som ikke virker helt etter hensikten, og så blir man kritisert. Alternativt kan man la være å gjøre noe, og da blir man ikke kritisert. I Norge er vi litt for redde for å gjøre feil nummer en, og glemmer hvor alvorlige konsekvenene av feil nummer to er. Vi trenger mer dristighet i virkemiddelbruken, sier han.

Les også: Slakter nordmenns arbeidsmoral

Flat skatt: - Flatere skatt mer rettferdig
Vi la debatten død
Dette mener partiene om skatt

Vei: Bilistene blir flådd