Meny

Tviholder på pengene våre

Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

...men i ferien har vi tatt en sparepause. Nøkternheten slår likevel kraftig inn i privatøkonomien.

Se også

Høyrentekalkulator
Kalkulator som gir deg de beste rentetilbudene, og hva de største bankene tilbyr. Kalkulatoren viser deg en liste over det beløpet du legger inn.

Hva vokser et sparebeløp til

Med denne kalkulatoren kan du regne ut hvor mye et fast sparebeløp vokser til, og/eller se hva et startbeløp vokser til.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Sparing til utbetalingsmål
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å få en viss sum årlig utbetalt. Beregningen tar utgangspunkt i at beløpet skal være i dagens pengeverdi.

Finanskrisen har satt sitt tydelige preg på lommeboken til mange nordmenn.

Hele 38 prosent av husholdningene er helt eller delvis enig i at de bruker lenger tid på beslutninger som påvirker privatøkonomien enn før finanskrisen slo til. 35 prosent har begrenset eget privat forbruk som følge av krisen.

Det viser en fersk rapport fra DnB Nor.

- Mens folk normalt har en tendens til å overvurdere sin egen evne til å spare, er situasjonen nå helt motsatt: Nå sier folk at de vil spare omtrent det samme som de har gjort de siste årene, mens det de faktisk gjør er å spare mye mer, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor til DN.no.

Les også:
Finanskrise gir mer sparing

- Forbruksfesten er over
Hun er ikke overrasket over at vi har blitt mer forsiktige med pengebruken.

- Forbruksfesten er over, og nøkternhet har slått kraftig inn i privatøkonomien. Min oppfatning er at det nå er like kult å gjenbruke som å kjøpe nye, dyre ting hele tiden, sier hun.

Dette betyr imidlertid ikke at lommeboken er lukket igjen for alle formål.

Feriebudsjettene har vært store i år, og vi har ikke spart på noen innkjøp som kan relateres til ordet "ferie".

Ferieturen er noe av det siste som ryker når Ola og Kari kutter i forbruksbudsjettet.

Les mer her:
Klamrer seg til ferien
Tar ikke ferien på kreditt

- Nordmenn elsker ferie og vet at det koster. Men hvis folk gjør som de sier de skal gjøre, så vil de gjenoppta en mer restriktiv holdning til pengebruk når ferien er over, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Sitter på mye cash
Rapporten fra DnB Nor viser at andelen med økonomisk buffer er stabil på 76 prosent. I snitt er den økonomiske bufferen på 254.715 kroner, og 77 prosent har plassert det meste av disse pengene på sparekonto.

Seks av ti nordmenn oppgir at det er mer motiverende og lettere å spare hvis man sparer til et bestemt formål.

- Jeg vil anbefale å sette opp en såkalt spareplan, der man ser på ulike behov for penger på kort og lang sikt, for eksempel ferie, ny bil, boligbytte, sertifikat for barna, utdanning og så videre. Når man har målet klart for seg, så er det lett å se hvor mye som må spares hver måned til de ulike formålene. Sett av penger i ulike spareformer, avhengig av tidshorisont og egen risikovilje. Sparing i egen bolig kan gjerne gått inn i den langsiktige sparingen. Har man rammelån, er det lett å trekke opp lånet igjen, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Sparebeløpene har holdt seg forholdsvis stabile fra 2004 og frem til i dag, og banksparing og nedbetaling av gjeld er de vanligste spareformene.

Få best avkastning
- Historien viser at en sammensatt sparing gir best avkastning på lang sikt. Den består av både eiendom, renteplasseringer (bank og obligasjoner) og aksjer. Over tid har ikke banksparing gitt den beste avkastningen, men mange setter stor pris på at man unngår svingninger i markedet og gir heller avkall på noe avkastning av den grunn. Det er jo også slik at man ved å ha en del tilgjengelig kapital setter seg i posisjon til å benytte seg av gode kjøp som måtte dukke opp, sier DnB Nors forbrukerøkonom.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus