Slik skal regjeringen møte lisenskravene

− NRK må sørge for et klarere regnskapsmessig skille mellom allmennkringkastingstjenester og forretningsvirksomhet. Derfor må også nye tjenester forhåndsgodkjennes, slik at også andre aktører kan føle seg sikre på at det er fair konkurranse i markedet, sier sjef for ESAs konkurranseseksjon, Per Andreas Bjørgan, til ABC Nyheter.

Onsdag meldte ABC Nyheter at EFTAs overvåkingsorgan ESA har konkludert med at NRKs finansieringsmodell slik den er utformet i dag strider med EØS-avtalen, og krever blant annet et klarere skille mellom de kommersielle og allmennkringkastingsmessige aktivitetene til NRK.

Lisensfinansieringen er i seg selv ikke noe problem med hensyn til EØS-avtalen − dersom regjeringen oppfyller visse krav fra ESA.

LES OGSÅ: Finansieringsmodellen i strid med EØS-avtalen

Statssekretær Halvard Ingebrigsten i Kultur- og kirkedepartementet og informasjonssjef Øyvind Werner Øfsti i NRK lister overfor ABC Nyheter opp en liste med tiltak regjeringen har gjennomført eller vil gjennomføre for å møte kravene.

• Implementering av NRK-plakaten i NRKs vedtekter, der allmennkringkastingsoppdraget blir klarere definert. Ble implementert nylig.
• Endring av kringkastingsloven om politik forhåndsgodkjenning av nye tjenester og kanaler fra NRK. Skal ut på høring 1. oktober.
• Medietilsynet vil også kontrollere hvilke tjenester NRK tilbyr som ikke er en del av allmennkringkastingsoppdraget, og ikke bare evaluere om NRK mangler enkelte punkter for å oppfylle kravene.
• Sørge for et enda klarere skille mellom kommersielle aktiviteter og allmennkringkasting i NRK.

Skal ikke hindre modernisering

− Det kan her være noen gråsoner på enkelte områder, men det er uansett viktig at NRK får muligheten til å formidle programmene sine på best mulig måte. Disse retningslinjene fra ESA skal ikke føre til at NRK fratas muligheten for å modernisere seg, mener statssekretær Halvard Ingebrigtsen overfor ABC Nyheter.

På nrk.no henter NRK inntekter fra annonsesalg, samtidig som de mottar lisenspenger for å drive nyhetssatsingen og allmennkringkasteroppdraget på fjernsyn og radio.

NRK skal ikke kunne subsidiere sin nettsatsing, som har kommersielle inntektskilder, med pengene de får gjennom staten.

− Diskusjonene er neppe over

Likevel er det slik at NRK på nett også tilbyr tjenester som nett-tv, der produkter som er produsert for tv med kringkastingsavgift som finansiering også blir lagt ut på nett − en portal som også henter inn inntekter fra annonsemarkedet.

På denne måten generer nettstedet trafikk og inntekter gjennom tilbud av tjenester som er lisensfinansiert i utgangspunktet.

− Det er imidlertid ikke forbudt for NRK å ha kommersielle inntekter, men det må være helt tydelig hva som er hva. Men formidling av programmene − også på nett − er et av NRKs basisområder. Det vil helt sikkert være diskusjoner på hvor disse grensene går også i fremtiden, men gjennom endringene som nå innføres vil man få enda bedre klarhet i hvor lisenspengene går, og vi får et mer transparent system, sier Ingebrigtsen.

NRKs kommersielle tjenester er allerede skilt ut i et eget selskap gjennom NRK Aktivum, men ESA etterlyser likevel et enda klarere skille.

− Men det er klart det blir lettere å skille dette om det skjer i to ulike selskaper. Poenget er at man må ha et godt skille, slik at det er lett å se hva lisenspengene går til og for å undersøke om NRK eventuelt blir overkompensert, sier Bjørgan i ESA.

Høring i oktober

Derfor krever også ESA at staten må etablere prosedyrer som sikrer at nye tjenester har en verdi for folket som bruker NRK i dag, og at man evaluerer hvilke konsekvenser disse tjenestene vil ha på mediemarkedet forøvrig. Svaret fra norske myndigheter, er at NRK må godta en politisk forhåndsgodkjenning av planer om nye radio- og fjernsynskanaler eller andre nye tjenester.

Kringkastingsloven ble endret 10. juni i år, og den nye endringen fører da til nye tjenester må godkjennes på forhånd. Det vil da evalueres om de nye tjenestene ivaretar en allmennkringkasterrolle, ellers blir NRK nødt til å skille ut tjenesten som en kommersiell aktivitet.

NRK uttrykte onsdag bekymring for den nye ordningen overfor ABC Nyheter, og advarte Stortinget om å endre kringkastingsloven i en høringsuttalelse før det ble lagt frem for Stortinget.

− Det er klart vi er litt bekymret for hva som blir resultatet av høringen Kultur- og kirkedepartementet skal ha 1. oktober. Vi er litt bekymret for at denne forhåndsgodkjenning skal svekke NRKs mulighet til å ha samspill med det kreative miljøet i Norge, sier Øfsti, som frykter detaljstyring fra norske myndigheter.

Skal utvises skjønn

Statssekretæren i Kultur- og kirkedepartementet mener departementet har tatt høyde for både ESAs innspill og NRKs bekymringer i høringsnotatet som ble sendt ut i forrige uke.

NRKBeta − NRKs sandkasse for teknologi og nye medier − er en av tjenestene som har blomstret i takt med sosiale medier de siste årene. Tjenester som dette, og nye TV-satsinger, som eksempelvis NRK 3 og NRK Super, er eksempler på ting som kunne blitt nødt til å bli forhåndsgodkjent dersom denne ordningen gjaldt for noen år siden.

− Jeg skal foreløpig være forsiktig med å gå inn på eksempler, men vi mener det må utvises skjønn om hva som skal forhåndsgodkjennes. NRK må selv ta denne vurderingen først. Mener Medietilsynet eller ESA at de eventuelt tar feil, må man ta dette derfra. Vi er opptatt av at vi må få en ordning med klare og tydelige retningslinjer, men at ordningen med forhåndsgodkjenning også må være effektiv, sier Ingebrigtsen.

Vage kriterier

«Ved vurdering av om en tjeneste må forhåndsgodkjennes skal det blant annet legges vekt på om den nye tjenesten skiller seg fra andre tjenester som allerede tilbys innenfor allmennkringkastingsoppdraget, om tjenesten er ment å tilbys varig, hvilken effekt tjenesten vil ha på markedet som sådan og kostnadene forbundet med å tilby tjenesten», heter det i høringsnotatet fra departementet.

Tjenestene må også falle innenfor bestemmelsene om NRKs allmennkringkastingsoppdrag som nedtegnet i NRK-plakaten og NRKs vedtekter.

I NRK-plakatens første punkt fremgår det at NRK skal tilby tjenester som oppfyller «demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet».

Her presiseres det også at midlertidige radio- eller fjernsynskanaler og midlertidige tjenester «av innovativ karakter» ikke skal behøve slik forhåndsgodkjenning,