Finansieringsmodellen i strid med EØS-avtalen

Finansieringsmodellen i strid med EØS-avtalen
Finansieringsmodellen i strid med EØS-avtalen

<pESA mener finansieringen av NRK i dag er i strid med gjeldende EØS-lovgivning. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): EFTAs overvåkningsorgan (ESA) konkluderer onsdag med at finansieringen av statskanalen NRK slik den i dag er utformet, strider med den gjeldende EØS-lovgivningen. ESA krever derfor at regjeringen endrer NRKs finansieringsmodell på enkelte punkter for at granskingen skal legges død.

ESA krever ikke at lisensfinansieringen fjernes, men at det opprettes bedre kontrollrutiner for å kartlegge hva lisenspengene faktisk går til.

- Bryter med EØS-avtalen

TV 2 klaget inn NRK Aktivum for EFTA i 2003, der konkurrenten beskyldte Aktivum for å dumpe priser i markedet. TV 2s klage førte ikke frem, men ESA har senere gransket NRKs lisensfinansiering nærmere.

- Da kom det frem at den nåværende finansieringsmodellen ikke er på linje med de gjeldende EØS-reglene som omhandler kringkasting, fremgår det av ESAs sammenfattelse.

EFTAs overvåkningsorgan har helt siden 2003 gått gjennom NRKs virksomhet og stiller nå en rekke krav til hvordan regjeringen skal få NRK-finansieringen innenfor internasjonale konkurranseregler. Vedtaket skal ikke oppfattes som et helt bindende pålegg for Norge. Dersom norske myndigheter ikke godkjenner påleggene fra ESA vil en helt formell etterforskning starte, som igjen kan lede frem til et bindende pålegg.

- Ikke noe av det som kommer frem i redegjørelsen fra ESA er noe som slår ned som en bombe og er heller ikke noe som utløser noe panikk, sier informasjonssjef Øyvind Werner Øfsti i NRK til ABC Nyheter, som poengterer at NRK og norske myndigheter er i rute med hensyn til ESAs krav.

Offentlige subsidier

Siden NRK er finansiert gjennom TV-lisensen, kan dette sees på som en form for offentlige subsidier. Når også NRK konkurrerer med private tjenester i et marked, er dette problematisk for EU, og får konsekvenser for Norge på grunn av EØS-avtalen.

ESA ber derfor regjeringen om å endre på en rekke forhold i avtalen, og opplyser at dette allerede har vært diskutert med norske myndigheter.

Dette må være endret innen utgangen av 2009.

Organet etterlyser blant annet en klarere redegjørelse for hva som er formålet med NRKs allmennkringkastingsposisjon, samt bedre rutiner på flere forhold innen finansieringen av statskanalen.

Dette er kravene

ESA krever blant annet følgende:

  • En klarere definisjon på allmennkringkastingsoppdraget til NRK.
  • Staten må etablere prosedyrer som sikrer at nye tjenester har en verdi for folket som bruker NRK i dag, og at man evaluerer hvilke konsekvenser disse tjenestene vil ha på mediemarkedet forøvrig.
  • Mer effektiv overvåking av at allmennkringkastingsoppdraget til NRK blir oppfylt på nasjonalt nivå, og i den forbindelse hyppige kontroller på om det finnes overkompensasjon på enkelte områder.
  • Separat bokholderi for allmennkringkastingsdelene av NRK og de kommersielle aktivitetene.
  • NRK må også følge vanlig praksis for kommersielle medieselskaper, inkludert samhandlingen med kommersielle interesser eid av NRK.

Høring i oktober

Øfsti poengterer at det første punktet allerede i stor grad er godt definert i NRK-plakaten som ble lansert i fjor og implementert i NRKs vedtekter i juni.

I mai kom også et nytt punkt i kringkastingsloven, som tilsier at nye tjenester skal underlegges en form for forhåndsgodkjenning. Dette vil langt på vei kunne oppfylle det andre punktet ESA lister opp. I forrige uke sendte Trond Giske ut et høringsnotat for å få innspill før høringen om dette nye punktet i kringkastingsloven 1. oktober.

- Selv om vi har vært godt forberedt og allerede har rettet opp de fleste av disse punktene, er det er klart vi er litt bekymret for hva som blir resultatet av en høring Kultur- og kirkedepartementet skal ha 1. oktober. Vi er litt bekymret for at denne forhåndsgodkjenning skal svekke NRKs mulighet til å ha samspill med det kreative miljøet i Norge, sier Øfsti.

Eget selskap

Øfsti viser til at NRK også har et eget uavhengig selskap i NRK Aktivum som har ansvar for de kommersielle aktivitetene innenfor NRK-systemet.

- Likevel kan det være vanskelig å skille allmennkringkasteroppdraget og de kommersielle aktivitetene. Noen ganger vil det være elementer av kommersielle aktiviteter i public service, som for eksempel under Melodi Grand Prix, der man har stemmegivning og lignende, sier Øfsti til ABC Nyheter.

Hvert år leverer NRK et allmennkringkasterregnskap, der de grunngir hvordan de har oppfylt allmennkringkasterrollen. Det nye fra Medietilsynet vil bli at man i fremtiden vil måtte kartlegge hva NRK gjør som ikke er allmennkringkasting. Etter EØS-reglene skal altså ikke lisensbetalerne betale for tjenester som retningslinjene til NRK tilsier det ikke skal brukes penger på.

Nye medieplattformer

I klartekst sier altså ESA at en halvoffentlig mediebedrift som NRK må ha klarere regler og rutiner for hvordan utbyttet av kommersiell drift utnyttes.

Diskusjonene har spesielt omfattet problematikken ved at NRK beveger seg ut på nye medieplattformer, som Internett og mobil. På nrk.no henter NRK inntekter fra annonsesalg, samtidig som de mottar lisenspenger for å drive nyhetssatsingen og allmennkringkasteroppdraget på fjernsyn og radio.

NRK har som alle de andre mediebedriftene - som altså er privat eiet - flyttet stadig mer ressurser over på de nye medieplattformene. Før NRK-plakaten kom, har dette aldri blitt politisk behandlet på en skikkelig måte.

ESA mener altså NRK nå - uten god nok offentlig regulering - beveger seg i et grenseland på disse punktene. Separat bokholderi kreves for at NRK ikke skal kunne benytte statlige midler hentet inn gjennom lisenspenger for å konkurrere på nettet. NRK har allerede skilt ut NRK Aktivum som eget selskap.

Ikke samarbeid mellom nett og eter

Samspillet mellom den lisensfinansierte biten og den kommersielle biten av NRK skal slik ESA ser det ikke forekomme i form av et finansielt samarbeid som medfører et samrøre av lisenspenger og annonseinntekter. NRK skal altså ikke kunne subsidiere sin nettsatsing, som har kommersielle inntektskilder, med pengene de får gjennom staten.

ESA poengterer at dette er problematisk, og krever separate regnskaper og helt klare rutiner for hvordan midlene som hentes inn kommersielt på nrk.no brukes. Annonseinntektene fra nett skal heller ikke brukes til å knuse TV 2s nyhetssatsing på fjernsyn. Annonseinntektene utgjør imidlertid uansett en minimal andel av NRKs totale inntekter.

Ikke detaljert styring

- Det har i langt tid vært en pågående debatt om hvilken rolle public service skal ha på nye medieplattformer. Gjennom NRK-plakaten har NRK nå blitt gitt et slikt oppdrag også på nye medier, forteller Øfsti.

Han presiserer at EU anerkjenner at det er opp til hvert enkelt land å definere public service-oppdraget og evaluere om dette er oppfylt på sin egen måte.

- Men det gis noen retningslinjer. De kommer ikke med noen detaljert oppskrift på hvordan ting skal gjøres, men går langt i å si at det må klare systemer til, sier han.

Han poengterer at det er flere ulike modeller og varianter på hvordan public service bygges opp og finansieres rundt omkring i Europa. Lenger sør i Europa finner en eksempler på slike tjenester som er finansiert mer femti-femti mellom lisenser og kommersiell aktivitet.

- At NRK gjennom NRK Aktivum også henter inntekter fra kommersiell aktivitet er altså ikke noe som er unikt for NRK og Norge, og som heller ikke trenger å være problematisk om det skilles på en god nok måte, sier Øfsti til ABC Nyheter.

Tilsvarende saker i EU-land

Først når regjeringen kan oppfylle disse kravene til det fulle, vil kravene fra ESA forsvinne. Overvåkningsorganet krever at Norge retter opp ordningen med NRKs finansiering ved lisens innen utgangen av året.

ESAs dom reflekterer utfallet av tilsvarende saker med allmennkringkastere i EU, nå nyligst i Tyskland, Irland og Belgia.

Personvernpolicy