Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Med ti milliarder i potten, støtter Norge om lag 1.250 ulike prosjekter og fond flere EU-land. I fjor ble det avslørt økonomiske uregelmessigheter kun ett eneste sted: I et prosjekt rettet mot gravide, HIV-positive narkomane i Estland til tre millioner norske kroner.
I en egen rapport til norske myndigheter heter det at prosjektlederen doktor Nelli Kalikova (60) har forsøkt å svindle til seg midler.
- Dette var helt ukjent for meg, sier Kalikova overrasket når ABC Nyheter viser henne dokumentet.
Hun regnes som Estlands fremste ekspert på HIV. Doktoren har tidligere ledet offentlige instansers arbeid på området, og hun har jobbet i mer enn tyve år med problematikken.
Kalikova er en markant figur i det lille baltiske landet som topper HIV-statistikken i Europa, og hun har også vært politiker med sete i parlamentet for et liberalt parti.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Jeg kan ikke tro Kalikova er en svindler, sier Andres Lehtmets.
Han er i dag ansvarlig for prosjektet som i fjor høst ble stanset etter påstått økonomisk rot, men så iverksatt under nytt navn denne våren.
Bortsett fra at Kalikova har mistet ansvaret, er den eneste endringen at prosjektet er redusert i omfang og dermed også bliltt dyrere per klient.
De norske EØS-midlene administreres via det Brüssel-baserte kontoret Financial Mechanism Office (FMO), mens Utenriksdepartmentet (UD) blir holdt jevnlig informert om bruken av pengene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg i april i år tok UD til etterretning et memorandum som slår fast at Kalikovas prosjekt ikke får utbetalt midler. Og at ingen norske kroner var utbetalt, er også hovedgrunnen til at saken ikke politianmeldes, hevder det estiske sosialdepartementet.
«Uregelmessigheten kan innebære en straffbar handling», heter det i UDs papirer.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Prosjektet ble stoppet hovedsaklig på grunn av regnskapsrot, det vil si feilberegninger og falske erklæringer om arbeidsutgifter og andre kostnader, sier Eli Lilles som er pressekontakt ved det estiske departementet i en epost til ABC Nyheter.
- I tillegg ble det klart at organisasjonen ikke hadde de nødvendige midler til medfinansiering, noe som er essensielt for suksess. Vi hadde ikke annet valg enn å rappportere alle disse uregelmessighetene til det estiske finansdepartementet, sier Lilles.
Nelli Kalikova innrømmer at de tok midler fra andre interne relaterte prosjekter i organisasjonen for å finansiere det «norske» HIV-tiltaket, men sier at disse skulle tilbakebetales når midlene fra Norge kom på konto, noe som skulle skjedd på etterskudd.
Hun insisterer på at dette var avklart med estiske myndigheter, og at det var den mest praktiske måten å organisere pengestrømmen for en liten, fattig organisasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenMyndighetene vil derimot ikke ta på seg ansvaret for denne bokføringen. I tillegg avviser de at regler om at organisasjonene først må legge ut pengene i praksis gjør det umulig for mindre organisasjoner å søke de ettertraktede millionene.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen norske ambassaden i Tallinn har på sin side ikke hatt noe med saken å gjøre.
- Nei. Vi bruker helst å bli kalt inn når ting går bra, og det skal være en form for offentlig markering, sier ambassadør Stein Vegard Hagen.
Først etter at det estiske sosialdepartementet som har kontrollansvaret, hadde skrevet og sendt sin rapport til FMO, fikk doktor Kalikova se en kopi av denne (hvor det ikke nevnes mistanker om kriminelle handlinger).
Selv om hun tidligere har fått komme med innspill og forklaringer, er den endelige versjonen sendt uten at Kalikovas synspunkter og vurderinger tillegges vekt.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Sosialdepartmentet sa aldri fra om at det ikke var lov å gjøre ting slik vi gjorde. Vi var hele tiden åpne om hva som skjedde, sier Kalikova.
Resultatet er at hennes organisasjon i syv måneder jobbet gratis for prosjektet myndighetene har overtatt.
Det er de 29 ansatte og organisasjonens frivillige som har de nødvendige kontaktene på grasrotnivå, det er de som kjenner rusmiljøene og anses som de beste til å knytte bånd til en meget marginal og utsatt gruppe.
Hvor viktige de er, viser det faktum at da ansvaret for prosjektet ble overtatt av helsemyndighetene ved et av de statlige sykehusene i Tallinn, så kontaktet den nye prosjektansvarlige doktor Kalikova for å få hjelp.
- Jeg var ukjent med beskyldningene om svindel, sier Andres Lehtmers.
