– Eiendomsskatten er livsviktig

– 90 årsverk. 40,2 millioner kroner. 5,6 prosent av kommunens ansatte. Det er hva eiendomsskatten står for. Det er neimen ikke småtteri, opplyser Lesjø overfor ABC Nyheter.

Rådmann Trond Lesjø i Gjøvik kommune holder seg til tørre fakta. Han vil beskrive hvordan inntektene fra eiendomsskatten bidrar til finansieringen av fellesgodene.

– Lærere, omsorgsarbeidere, veiarbeidere, politi – listen er lang. Boligskatten finansierer faktisk driften av en skole i kommunen, sier han.

Han tar seg tid til å delta i den langdryge debatten om det norske skattesystemet nå som det er stille på rådhuset i Gjøvik. Ferieavviklingen er i gang. Ordføreren har reist av gårde.

Men Lesjø vil gjerne kommentere SSBs påstand om at kommunen er den mest skattegriske i landet. Han får det ikke til å stemme.

Med kalkulatoren plassert fremfor seg, regner han seg fort frem til at eiendomsskatten helt siden den ble innført i kommunen i 1967 har betydd mye for velferdsgodene.

Skattesvak kommune

Industrikommunen har aldri blitt forunt de enorme kraftinntektene, og søkkrike pamper og finansfolk er det heller få av.

– Gjøvik har etter industrialderen vært en skattesvak kommune, kombinert med høye sosiale kostnader. Eiendomsskatten gir en tiltrengt ekstrainntekt som er vanskelig å erstatte. Slik systemet er nå, finnes det ingen alternativer – ja, dersom velferdsnivået skal opprettholdes, da, mener rådmannen.

Eiendomsskatten er nemlig snart den eneste inntektskilden kommunen kan styre selv. Det kommer godt med på Arbeiderparti-kommunens budsjettmøter.

– Usosial skatt

Et steinkast unna rådhuset sitter Olav Gundersen og Thorbjørn Olsen og diskuterer over en kokvarm kopp kaffe. I dag er det eiendomsskatt som er på agendaen.

De eier begge sentrumsnære boliger, og er ifølge Statistisk sentralbyrå av dem som betaler mest eiendomsskatt i landet (se rangeringen under).

– Det er en skatteform som er usosial i sitt vesen. Jeg er rett og slett forbanna på hele greia. Først skal man betale skatt på inntekten sin. Om man sparer eller investerer må man så betale formueskatt på de samme pengene. Som om ikke det var nok, skal man skatte av de samme pengene nok en gang, da i form av eiendomsskatten, sier Olsen til ABC Nyheter.

Han forteller at temaet til stadighet er samtaleemne når folk møtes, og at lokalavisene til stadighet vet å bringe det betente temaet opp til overflaten.

– Vil ha i pose og sekk

Gundersen, som i år fylte 91 år, har i store deler av sine yrkesaktive år hatt ansvaret for å samle inn nettopp eiendomsskatten. Den tidligere kemneren mener kommune-Norge ville slitt dersom boligskatten forsvant.

Thorbjørn Olsen (77) fra Gjøvik synes eiendomsskatten er usosial. Foto: Håkon Høgetveit

– Det ville vært vanskelig å erstatte denne inntektskilden med noe annet. En mer solidarisk ordning kunne vært å heller øke inntektsskatten en smule, men politikerne vil sikkert bare ha i pose og sekk uansett. Jeg tror ikke vi vil komme utenom eiendomsskatten, sier den tidligere kemneren, som så greier ut om hvordan han nylig hang i stigen og malte på blokka i borettslaget sitt.

– Jeg er den eneste der som tør klatre i stiger. Jeg er sprek som en ungfole. Men nå må jeg sikkert betale mer i eiendomsskatt også, fordi boligen blir mer verdt, humrer han.

- Ikke dyrest i landet likevel

På rådhuset tastes det flittig på kalkulatoren. Rådmann Lesjø og avdelingsleder for økonomiseksjonen, Øystein Edvardsen, kan ikke forstå nyheten om at Gjøvik er den kommunen som krever inn mest eiendomsskatt i landet.

Gjøvik er i toppsjiktet hva angår størrelsen på eiendomsskatten i sentrale strøk. Foto: Håkon Høgetveit

– Det er riktig at vi før 2006 takserte boligen på nytt, men da et godt stykke under markedspris. Selv om det ikke er bunnfradrag på eiendomsskatten i Gjøvik, er tallene i statistikken fra SSB for høye, sier Edvardsen.

Det viser seg at kommunen har innrapport feil opplysninger til Statistisk sentralbyrå.

En av opplysningene kommunene skal gi hvert år er størrelsen på eiendomsskatten for en sentrumsnær bolig på 120 kvadratmeter. Andre boligstørrelser vil derfor ha en annen eiendomsskatt enn det som blir presentert i den årlige statistikken.

I disse tallene kommer det frem at Gjøvik topper listen, og at en innehaver av en slik bolig må betale 5400 kroner i eiendomsskatt årlig.

– Det som blant annet er feil er at det her er innrapport en sats på 2,7 promille. Denne satsen gjelder fra 1. januar 2009, og den korrekte satsen skulle for 2008 vært 2,4 promille. Da ville størrelsen på eiendomsskatten til en ny slik bolig vært 3900 kroner, poengterer Edvardsen.

Dersom 5400 kroner ville vært riktig med 2,7 promille i skattesats, ville størrelsen på eiendomsskatten med en sats på 2,4 promille vært 4800 kroner. Mye tyder dermed på at takstgrunnlaget heller ikke er innrapportert riktig.

Vanskelig å sammenligne

Lesjø mener det kan være vanskelig å sammenligne nivået på eiendomsskatten fra kommune til kommune, fordi det også innenfor kommunene kan være ulik grad av differensiering av eiendomsskatten, samt ulik alder på boligene.

– Vi har rapportert inn statistikk for nye boliger. Hvem vet hva andre kommuner har rapportert inn? Spørsmålet er man her har sammenligne epler og epler, eller epler og pærer, sier han.

– Altfor stor frihet

Det er blant annet dette som gjør Skattebetalerforeningen forbannet over eiendomsskatten.

Administrerende direktør Jon H. Stordrange omtaler skatteformen som urettferdig og usolidarisk.

– Disse tallene viser at kommunene har altfor stor frihet med hensyn til hvordan eiendomsskatten utformes. De kan selv bestemme hvilke deler av kommunen som skal ha eiendomsskatt, hvordan takstgrunnnlaget skal finnes, hvorvidt det skal være bunnfradrag eller ei og hvilken skattesats som skal benyttes, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange, på egne nettsider.

- Dette medfører at to identiske eiendommer i to nabokommuner kan få helt ulik eiendomsskatt, fortsetter han.

Rangering

Tabellen under er sortert etter hvor høy eiendomsskatten er på en sentrumsnær bolig på 120 kvadratmeter. I oversikten vises også hva promillesatsen er, og et eventuelt bunnfradrag. Tabellen viser topp 30, basert på tall fra SSB.

Du kan også selv regne i eiendomsskattekalkulatoren.

De to kolonnene til høyre viser hvor stort lån denne kostnaden dekker av renter etter skatt. Det er brukt 3 og 6 prosent. Med tre prosent rente dekker 5.400 kroner i året et lån på 250.000 kroner.

** Gjøvik har innrapportert feil sats. Korrekt sum i kroner vil ifølge være 3900 kroner med en sats på 2,4 promill. Med samme takstgrunnlag som er lagt til grunn for å få 5400 kroner, ville sum i kroner vært 4800 kroner.