Bruker rentegevinsten til forbruk

<p>Flere er villige til å bruke mer penger til forbruk (foto: Colourbox).</p>
Flere er villige til å bruke mer penger til forbruk (foto: Colourbox).

<pNesten ni av ti mener at et normalt rentenivå er lavere enn det Norges Bank anslår.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

kalkulatorer

Privatøkonomisk simulering

Kalkulatoren beregner hva forskjellige typer endringer betyr for din privatøkonomi. Du kan blant annet se på endringer i lønn, rente, energipriser, og gjeldsendringer.

Lånesamlingskalkulator
Sjekk hvor mye du kan spare ved å samle dyre smålån inn i et nytt lån.

Hvor mye kan du låne

Kalkulatoren gir deg et reellt bilde av hvor mye du kan låne ut fra dine forutsetninger.

Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.

Yngre låntakere viser større vilje til å bruke rentebesparelsen til forbruk enn for få måneder siden. Andelen som bruker hele det frigjorte beløpet til sparing, synker noe.

Dette er to av hovedfunnene i en undersøkelse som Visendi har gjort for SpareBank 1. Undersøkelsen omfatter 2.335 personer som ble spurt elektronisk i perioden 15.-28. mai.

Én av tre låntakere sier hele eller deler av gevinsten ved lavt rentenivå går til forbruk. I februar var dette tallet litt under 22 prosent. Viljen til sparing og nedbetaling av gjeld øker med alder og inntekt.

Kort fortalt betyr det at yngre mennesker er raskere til å øke sitt forbruk etter at det verste krisesjokket har avtatt, mens eldre fortsatt holder igjen og putter pengene i banken eller betaler ned lån raskere.

Dyre smålån
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 sier det særlig er fornuftig å nedbetale ekstra på dyre smålån, men også vanlige boliglån. Når rentene etter hvert går opp, blir det da lettere å bære de økte renteutgiftene.

– Det er grunn til å advare mot å la alle rentepengene gå med til forbruk. Når rentene øker, må forbruket kuttes. Erfaringen viser at det er svært krevende, sier Gundersen.
Undersøkelsen viser også at halvparten av låntakerne har en meget solid rentebuffer, og at de tåler en økning på 3 prosentpoeng eller mer. To av ti svarer at de tåler ingen eller svært små renteøkninger.

– Det er urovekkende at folk ikke tåler en utlånsrente på 6-7 prosent. Dette er et rentenivå vi hadde så sent som i høst, og som Norges Bank anser som et normalt nivå på lang sikt. Ingen kan bli overrasket om, og når, vi kommer tilbake til dette nivået, sier Gundersen.

Utakt
Tallene viser at svært mange nordmenn har et annet syn på normalt rentenivå enn sentralbanken. Hele 38 prosent sier at dette nivået er under 4 prosent, mens kun 7,7 prosent sier normalnivået er over 6 prosent.

– Nordmenn flest er i utakt med Norges Bank. Nesten ni av ti mener at et normalnivå er lavere enn det Norges Bank anslår. Det er helt urealistiske forventninger til rentene blant folk flest. Mange vil bli overrasket og stå svært dårlig rustet når rentene går opp, sier Gundersen.

Han mener at lånekunder må tåle en økning på minst 4 prosentpoeng fra dagens nivå. (©NTB)

Personvernpolicy