Håper samling gir pensjonsseier

UNIO-leder Anders Folkestad (t.h.) og LO-leder Roar Flåthen. (foto:Scanpix)
UNIO-leder Anders Folkestad (t.h.) og LO-leder Roar Flåthen. (foto:Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFagforbundene har dannet felles front i striden om pensjonsordningene i offentlig sektor. Det kan bli avgjørende når lønnsoppgjøret nå går inn i sin siste fase.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi håper det gjør inntrykk på arbeidsgiverne at alle organisasjonene har samlet seg om felles krav innen alle tariffområder. Jeg mener dette er historisk, sier Unio-leder Anders Folkestad til NTB.

Han krever garantier som sikrer at tjenestepensjonen i offentlig sektor videreføres på dagens nivå.

– Det blir ingen løsning uten at garantiene er gode nok. Foreløpig er det langt igjen til vi er i mål, men regjeringen kan ikke overse enigheten på arbeidstakersiden. Det er snakk om ganske mange medlemsstemmer, sier Unio-lederen. Han vet at de rødgrønne vil strekke seg langt for å unngå en storkonflikt i offentlig sektor noen måneder før valget.

Innspurt
Natt til onsdag går meklingsfristen ut for de om lag 750.000 offentlig ansatte som omfattes av oppgjøret. Dersom partene ikke blir enige, er storstreik et faktum.
Pensjon er hovedsaken i årets oppgjør. De fire hovedsammenslutningene, LO, YS, Unio og Akademikerne krever at offentlig ansatte med 30 års opptjeningstid skal være sikret en pensjon på 66 prosent av sluttlønna når de er 65 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Staten har ennå ikke kommet med noe pensjonstilbud, men NTB kjenner til at regjeringen går inn for en påslagsmodell, som gjør det lønnsomt å stå lengst mulig i jobb. Modellen innebærer at man tjener opp en viss prosent av lønna hvert år, mens man er i arbeid. Når man går av, blir opptjeningsbeløpet delt på antall år man gjennomsnittlig kan forvente å være pensjonist. Denne ordningen er tilpasset den nye folketrygden der alle arbeidsår skal telle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fagforbundene kan være villige til å akseptere en påslagsmodell, så lenge påslagsprosenten blir høy nok, anslagsvis 2,2 prosent. Det er imidlertid fullstendig usannsynlig at staten vil gå med på noe slikt. Kostnadene vil bli for høye for en arbeidsgiver som i utgangspunktet sies å operere med en prosent på 1,7 i påslag.

Utdanningsgruppene
Et hovedankepunkt mot påslagsmodellen er at utdanningsgruppene ifølge arbeidstakerorganisasjonene vil ha store problemer med å oppnå full opptjening.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De store utdanningsgruppene nærmer seg i gjennomsnitt 30 år før de starter opptjening for tjenestepensjon. Svært mange rekker ikke mer enn om lag 30 opptjeningsår før de går av med pensjon. Det sier seg selv at opptjeningstid er en kampsak, sier Folkestad.

Leder Knut Aarbakke i Akademikerne er spent på utfallet av meklingsinnspurten.

– Det er et krevende oppgjør. Vi har som mål å komme til enighet, men da må regjeringen tenke nytt og komme oss i møte, sier han.

LO-leder Roar Flåthen lovet seier i pensjonskampen da han talte til LO-kongressen forleden.

– Vi la en god plattform for AFP i privat sektor i fjor. Det skulle bare mangle om ikke de offentlig ansatte skulle få en like god ordning. Vi legger all vår tyngde inn i dette spørsmålet, og det er ikke snakk om å godta dårligere ordninger enn de vi har i dag, sa Flåthen.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim har tidligere advart mot at oppgjøret skulle bli ordnet på kammerset av regjeringen og LO. Han konstaterer at dette ikke har skjedd så langt.

– Partene er årvåkne på at så ikke skal skje. Kravet er et uttrykk for at vi står overfor en felles utfordring, sier Kvalheim. (©NTB)