Meny

Krigskjendis med ulovlige konti

Arnfinn Moland har vært med på en lang rekke store prosjekter. Her er han etter pressekonferansen om biografien til Jens Chr. Hauge i fjor. Foto: Aftenposten/ Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederen av Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, har i flere år skjult billettpenger og arv på ulovlige konti. - Ingenting hefter ved meg, hevder han.

På fire irregulære kontoer utenfor Statens regnskapssystemer skjulte lederen av Norsk hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, i flere år betydelige pengesummer. Her har han blant annet utbetalt minst åtte honorarer til forskjellige bekjente uten at dette er opplyst Ligningsmyndighetene.

Selv hevder han å ha klarert kontoene med Forsvarsdepartementet (FD).

Men departementet avviser bestemt Molands svært oppsiktsvekkende påstand om at de skal ha godkjent opprettelse og bruk av flere konti med tilsammen flere millioner kroner, utenfor offentlig kontroll og revisjon.

- Vi har undersøkt saken og har ikke funnet dokumentasjon på at Forsvarsdepartementet har godkjent opprettelsen av de omtalte kontoene, sier Jan Ketil Steine som er Forsvarssjefens talsmann, til ABC Nyheter.

Millioner utenfor kontroll

Dokumenter, intervjuer og undersøkelser avslører at amanuensis Arnfinn Moland i minst tre år skal ha hatt en egen kasse utenfor statsregnskapet. Her har han satt billettinntekter på minst en halv million kroner samt mer enn en million i arv og gaver.

De ulovlige kontoene har tidligere blitt rapportert inn til Forsvarsstaben av Molands sjefer ved Forsvarets museer (FMU) - uten at det har fått konsekvenser for Moland.

- Minst fire ganger ble det rapportert og det er nevnt i åtte til ti skriv, bekrefter oberstløytnant Svein Erik Larsen Ramberg. Han var stabssjef ved FMU inntil sommeren 2006 og er nå pensjonert fra Forsvaret.

- Dette er aldri blitt besvart, selv om det altså er ettertrykkelig rapportert, sier oberstløytnanten.

Arnfinn Moland regnes som det offisielle Norges historieskriver. Her ved lanseringen av E-tjenestens historie med Olav Riste.Arnfinn Moland regnes som det offisielle Norges historieskriver. Her ved lanseringen av E-tjenestens historie med Olav Riste.

For tiden leder Arnfinn Moland Norges Hjemmefrontmuseum (NHM). I den norske filmen om «Max Manus» var han historisk fagansvarlig. Moland har skrevet flere bøker om norsk motstandskamp under siste verdenskrig, har reist på foredragsturne med krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby (som han også har skrevet bok om).

I tillegg er han medforfatter av en bok om den norske Etterretningstjenestens offisielle historie.

- Intet hefter med meg

Moland har gjentatte ganger avvist forespørsler fra ABC Nyheter om et intervju om denne saken. I eposter henviser han kun til en gjennomgang av disse kontoene til Forsvarsstaben (Fst) sitt interne kontrollorgan, PØS-IRAK, og sin egen korrespondanse med disse.

I tillegg hevder Moland i en epost til ABC Nyheter at: «Det er overhodet ingenting som hefter ved NHM eller meg i denne saken».

Eks-sjef for Forsvarsstaben (het FO den gang), generalløytnant Svein I. Hansen, avviser aksept av ulovlige konti. Foto: ScanpixEks-sjef for Forsvarsstaben (het FO den gang), generalløytnant Svein I. Hansen, avviser aksept av ulovlige konti. Foto: Scanpix

I sin gjennomgang innrømmer Moland at kontoene eksisterte (de ble avsluttet høsten 2006), men han hevder at en konto i DnBNOR - hvor flere hundretusen i billettinntekter fra Norges Hjemmefrontmuseum havnet - skal være «opprettet med bakgrunn i møte med daværende stabssjef Fst Svein Ivar Hansen og departementsråd John Lunde i oktober 2004».

I samtaler med ABC Nyheter innrømmer både generalløytnant Hansen og Lunde at de har hatt et møte med Moland hvor situasjonen ved NHM og Forsvarets museer (FMU) ble diskutert.

Men ingen av dem vil gå god for at Moland skal ha fått aksept for å opprette og bruke en konto utenfor statens regnskapssystemer.

Forsvarssjefens talsmann avviser også Molands påstand:

- Forsvarsdepartementet har undersøkt saken og har ikke funnet dokumentasjon på at FD har behandlet kontoen på noen måte, sier Steine.

Bakgrunnen for møtet i oktober 2004 skal ha vært betydelige samarbeidsproblemer mellom Moland og hans daværende sjef, direktør Rolf Scheen ved FMU. Denne konflikten skal også ha handlet om økonomi.

På dette tidspunkt ble det foretatt betydelige budsjettreduksjoner ved museene, og disse kuttene rammet også Hjemmefrontmuseet. Det ville ikke Moland akseptere. Han mener det bryter med en instruks og at billettpengene skal brukes til forskning - ikke drift.

At samme instruks sier at pengene først skal offisielt registreres hos FMU og at en tredjedel deretter kan føres tilbake til Hjemmefrontmuseet, blir derimot oversett.

Og i Molands egen gjennomgang om bruken av pengene framkommer det at midler brukes til kjøp av USB-kabler, MP3-spiller, fargekopimaskin og en støvsuger, noe som vanskelig kan karakteriseres som forskning.

- Ikke naturlig

Moland hevder også at kontoen for billettpengene skal være klarlagt hos «Konsultativt råd for forsvarsstudier».

Men selv om flere av dem som deltok på det aktuelle rådsmøtet husker at bruken av billettpengene ble diskutert, vil ingen godta at de har vært med på å akseptere konti utenfor Forsvaret.

- Det ville heller ikke vært naturlig for Rådet å diskutere det administrative eller de tekniske løsninger, sier for eksempel professor Rolf Tamnes til ABC Nyheter. Han var på det aktuelle tidspunkt medlem av Rådet og sitter fortsatt som direktør ved Institutt for forsvarsstudier.

På to andre konti i BNbank plasserte Hjemmefrontmuseets leder i 2004 blant annet en arv fra en avdød krigshelt på netto ca 550.000 kroner. I tillegg ble det registrert omtrent like mye i gaver, bidrag og inntekter til det som beskrives som «Forskningsfond».

Her ble altså mer enn en million kroner plassert utenfor statsregnskapet, noe Moland - i sitt svar til internkontrollen - hevder skal være «klarert med Forsvarsdepartementet».

- Ikke fulgt opp

Forsvarssjefens talsmann sier at betaling av arveavgift er behandlet og diskutert med Finansdepartementet, men etter at Hjemmefrontmuseet (NHM) fikk avklart hvordan det skulle håndteres er ikke noe registrert i departementet.

- FD meddelte NHM at det ikke skulle betales arveavgift i dette tilfellet. Videre ba departementet om at NHM tok nærmere kontakt med departementets seksjon for styring, budsjett og resultatanalyse vedrørende den rent tekniske føringen av arven.

- FD har imidlertid ikke funnet dokumentasjon som bekrefter at NHM har fulgt opp denne anmodningen, sier Jan Ketil Steine.

Hjemmefront-historiker Arnfinn Moland innrømmer i sitt syvsiders brev til granskerne i Forsvaret at «NHM har ikke laget en egen instruks for bruken av pengene, men etter beste evne fordelt disse etter eksterne søknader, skjønn etc».

Til granskerne i Forsvarsstaben skriver Moland at han er ansvarlig for vurderingene og at utbetalingene er revidert av en tidligere ansatt i Riksrevisjonen. De relativt store beløpene som Moland fritt har disponert skal ha vært til «stor glede for en rekke institusjoner».

Og: «Da det etter den siste gaven fra dødsboet ble et så vidt stort beløp på denne kontoen, førte dette til en økt tildeling til diverse søkere, men også til dekning av utgifter som normalt belastes ordinært budsjett. Dette må ses i sammenheng med det som overfor er skrevet om manglende tildeling av budsjett i prosessen med FMUs ledelse», skriver Moland.

Pengene er her brukt på sikkerhetsalarm, ny datamaskin, støtte til skoleturer, kunst, lydanlegg, reiser for ansatte og eksterne honorarer.

Dette skal ikke være innberettet til skattemyndighetene.

«Støtte og oppmuntring»

Moland har også dekket reise for en ansatt ved FMU (og altså ikke Hjemmefrontmuseet) til et møte i Sverige, selv om FMUs direktør hadde sagt nei til dette fordi Forsvarssjefen ville stoppe slike reiser i en økonomisk presset situasjon.

Men Moland overser dette og mener det var nødvendig å gi sin «gode venn og kollega ... støtte og oppmuntring i en vanskelig tid». Utbetalingen skjedde også fordi den kvinnelige kollegaen «gjennom en lang periode ... har vært hardt presset av ledelsen ved FMU», en ledelse som altså Moland selv er på kant med.

Også i denne sammenheng hevder han igjen å ha innhentet aksept for bruken av en konto utenfor statsregnskapet:

«Saken er den at NHM som institusjon, gjennom formelle kontakter og klareringer vi har innhentet fra instanser som vi har et utmerket forhold til, så som FD, mener å ha handlet i god tro når vi har forvaltet pengene på en slik måte som vi har», lyder Molands forklaring.

Avviser Molands forklaring

I sin graderte rapport, avviser Forsvarets internkontroll forklaringene som Moland kommer med og kaller dem uakseptable.

Kontrollørene skriver at «det (er) avdekket bankkonti utenfor Forsvarets offisielle regnskap og kontanter settes inn på personlige konti, dvs økonomisk mislighet»

Men av ukjent grunn vurderer ikke stabens granskere å ettergå påstandene om at kontoene skal være klarert med Forsvarsdepartementet eller Forsvarsstaben.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus