– Senker studiekravene for å sikre inntektene

LAVERE KRAV: Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde mener at studier og kurs gradvis blir tilpasset støtteordningene fra staten og et stadig lavere kunnskapsnivå blant norske studenter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
LAVERE KRAV: Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde mener at studier og kurs gradvis blir tilpasset støtteordningene fra staten og et stadig lavere kunnskapsnivå blant norske studenter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

<pNorske høyskoler og universiteter senker kravene til studentene for å unngå stryk og dermed tape inntekter fra staten, mener professor.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden Kvalitetsreformen i høyere utdanning for universiteter og høyskoler ble innført i 2003, har finansieringssystemet for høyskoler og universiteter i Norge vært delvis styrt av i hvilken grad studentene står til eksamen og at de gjennomfører studiene.

Opptil 40 prosent av inntektene skolene får fra Kunnskapsdepartementet er styrt av at den enkelte student står til eksamen og får de studiepoengene som kurset er tillagt. Stryker studenten, taper skolen penger i påfølgende bevilgninger.

Til helgen går Universitetets arbeiderpartilag inn for å videreutvikle reformen under Arbeiderpartiets landsmøte. Men i forslaget nevnes ikke med ett ord finansieringsmodellen som bygger opp under den.

Legger lista lavere

I løpet av de siste årene mener professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde at studier og kurs gradvis blir tilpasset støtteordningene og et stadig lavere kunnskapsnivå blant norske studenter.

– Vi er i ferd med å få et system hvor studier forenkles og blir gjort snillere for at studentene skal stå til eksamen og få sine studiepoeng, sier Olsen til NTB.

Han frykter langtidseffektene reformen vil få og kommenterer at det allerede i dag er få norske stipendiater, særlig innen realfagene. Flukten fra IT- og ingeniørstudiene har ikke stanset selv om det i dag er mange ledige jobber på dette feltet.

Grøfter

I Kunnskapsdepartementet (KD) er man klar over svakhetene finansieringsordningene i Kvalitetsreformen byr på, men peker på at strykprosenten ved høyskoler og universiteter er gått ned, og at flere studenter enn tidligere gjennomfører påbegynte studier.

Dette mener imidlertid Kai A. Olsen ikke gir et riktig bilde ettersom studiene er tilpasset den realiteten at skolen eller universitetet taper penger dersom studentene stryker.

Hele reformen skal evalueres høsten 2009.

– Vi er klar over at det er spenninger i finansieringsmodellen, og at det er grøfter man kan falle i, sier avdelingsdirektør Erik Blom-Dahl i Universitets- og høyskoleavdelingen i KD.

Vanskelig å måle

Vi er i ferd med å få et system hvor studier forenkles og blir gjort snillere for at studentene skal stå til eksamen og få sine studiepoeng. I Universitets- og høgskolerådet (UHR) er problemstillingen diskutert og forsøkt analysert, men utfallet er rett og slett vanskelig å måle. Begrensede forsøk på å kartlegge om nivået på flere fag er senket for å tilpasse seg studenters lave kunnskapsnivå fra videregående eller inntjeningsmetoden fra staten gjør ingen store statistiske utslag.

– Det var en del variasjoner i vurderingene, men vi har ingen holdepunkter for å si at lokale eksamenskommisjoner er strengere enn de sentrale, sier Asbjørn Bjørnset.

Også Bjørnset peker på at flere studiesteder kan vise til lavere strykprosent etter at Kvalitetsreformen trådte i kraft, men det mener Kai A. Olsen ikke er noen god indikator.

– Mange studier er endret og gjort enklere i løpet av tiden reformen har fungert. Dessuten er konkurransen om studentene hard mellom læreplassene, som i verste fall kan frykte å bli nedlagt, særlig i grisgrendte strøk. Dette senker også kravene for studentene til å komme inn, sier Olsen. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus