Vil løfte landet sammen:

Nordisk løft i Afghanistan

De nordiske landene skal samarbeide bedre - i Afghanistan. Foto: Scanpix
De nordiske landene skal samarbeide bedre - i Afghanistan. Foto: Scanpix

<pDe nordiske landene donerer allerede over én milliard til Afghanistan. Nå vil man samle kreftene, blant annet gjennom et forslag om én felles ambassade i Kabul.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En fersk rapport fra Norad legger grunnlaget for en felles nordisk bistandsgigant i Afghanistan.

Og det er utviklingsminister Erik Solheim (SV) og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) som har fått ansvaret med å utvikle det nordiske samarbeidet om bistand.

De fem nordiske landene utgjør allerede store økonomiske bidragsytere. Ser man landene samlet er det bare USA og Storbritannia som gir større pengesummer til humanitær utvikling i Afghanistan.

Enorme beløp

I Norad-rapporten anslår man de samlede nordiske bidragene for 2009 til mer enn 1,7 milliarder norske kroner (av disse kommer 750 millioner fra Norge). Det er en liten økning av beløpet som landene bidro med i fjor, 1,6 milliarder.

Hvert år sendes det enorme beløp til Afghanistan, men det mangler en samlet oversikt over de internasjonale bidragene. Likevel viser en tabell utarbeidet av Verdensbanken at de nordiske landene pr januar 2009 står for mer enn 12 prosent av alle midler de fordeler - og dermed bare slått av de engelsktalende storebrødrene.

Men det tallet er kun retningsgivende, for det finnes et utall andre programmer. I tillegg opererer de ulike landene med ulike utgangspunkt for beregning av sine bidrag.

- Ingen har den fulle oversikten over hvor mye som blir gitt, sier også seniorrådgiver Petter Bauck i Norad, til ABC Nyheter.

Han er en av de som står bak den nye rapporten fra Norad til norsk UD.

- Landene har blant annet ulikt grunnlag - noen oppgir hvor mye som er faktisk utbetalt, mens andre snakker om sine ambisjoner. Det gjør det vanskelig å få en oversikt over det som ikke er militære bidrag, sier han.

Går utenom FN

Et annet problem er at ikke alle summer registreres av grenseoverskridende institusjoner som FN eller Verdensbanken. Det gjelder særlig de store bidragsyterne USA og Storbritannia.

- De store giverne går gjerne utenom overordnede organ og da er det vanskelig å få en oversikt, sier Bauck.

I rapporten oppsummerer man de ulike nordiske landenes bidrag og prioriteringer for bistanden. Den viser store sprik, men også at man på enkelte områder ser noenlunde likt på hva som er viktig.

Høyt opp på lista kommer arbeidet for menneskerettigheter generelt og kvinners rettigheter spesielt. I tillegg ønsker man å forbedre effektiviteten i bistanden og bidra til å bekjempe korrupsjon og forbedre utdannelsesinstitusjonene i Afghanistan.

Det er for eksempel betegnende at bare et nordisk land velger å gi penger direkte til et afghansk departement på grunn av redselen for korrupsjon. Danmark er den eneste, og de gir penger til utdanningsdepartementet i Kabul.

Rapportskriverne er forsiktige med å foreslå konkrete tiltak. De legger mest vekt på at det nå er nødvendig med en politisk avklaring av hva som ønskelig.

- Norge skal nå håndtere dette videre og bringe det inn for de andre nordiske landene, sier Bauck.

- En måte man kan styrke det nordiske samarbeidet på er at ett land overtar ansvar for alle på et enkeltområde. Et annet alternativ er at man styrker den felles nordiske røsten i forhold til for eksempel menneskerettigheter og kvinners rettigheter.

Felles ambassade

I dag har Norge og Danmark overlatt makt til sine ambassader i Kabul i forhold til bistandsmidler, mens for eksempel Island ikke er representert i landet.

Sverige lar mye gå via Norads søsterorganisasjon, Sida, noe som gjør bistandsarbeidet mer langsiktig og mindre sårbart for politiske skifter. I de øvrige landene kan man derimot la seg styre av politiske vinder i større grad, fremkommer det i Norads rapport.

I tillegg påpeker en at det er en tendens til at de landene som har militære styrker i Afghanistan også bruker større deler av bistandsbudsjettene sine i de samme områdene. Dette har blant annet norske soldater tidligere anbefalt.

Det mest konkrete tiltaket som nevnes er å slå sammen de nordiske ambassadene i Kabul. Det vil sikre større effektivitet og forbedre samarbeidet. Men dette forslaget er ikke nevnt på den prioriterte listen over tiltak.

Personvernpolicy