Ukens kalkulator

Bruk lånekalkulatorene våre!

Bruk lånekalkulatorene våre!
Bruk lånekalkulatorene våre!

<pPå abcpenger kan du kalkulere lån med flere forskjellige lånekalkulatorer.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finnes flere typer lån du kan velge mellom. På abcpenger finner du fire forskjellige lånekalkulatorer der du kan regne på forskjellige typer lån. Disse kalkulatorene viser deg hva du skal betale i terminbeløp, nedbetalingsplanen, og regner ut effektiv rente.

Dette er lånekalkulatorene:

  • Annuitetslån
  • Serielån
  • Trapperentelån
  • Lån med restverdi

Annuitetslån

I et annuitetslån er summen av renter og avdrag konstant i hver termin. (forutsatt at renten ikke endrer seg). Andelen renter og avdrag endrer seg for hver termin

Som i alle andre «normale» lån betaler du rente av den til enhver tid gjenstående gjelden. Uttrykker «først betaler du renter, deretter avdrag» er veldig upresis. I det første terminbeløpet det en gitt andel avdrag. Dette avdraget vil vokse i takt med rentesatsen. Hvis lånet er årlig etterskuddsvis med en rente på 5 prosent, vil avdragene vokse med fem prosent i året helt til lånet er nedbetalt.

Hvis renten er null, vil serielån og annuitetslån være likt. Det betyr nemlig at avdragene må vokse med null prosent.

Serielån

I et serielån er avdragene per termin gjelden delt på totalt antall terminer. Et lån på 100.000 kroner som skal nedbetales på fem år, får en avdragsdel på 20.000 kroner i året. Renten kommer i tillegg til dette, og vil synke jevnt nedover.

Trapperentelån

Dette er egentlig ikke en type lån. Dette er et lån der det bak renten du betaler, ligger to eller tre forskjellige rentesatser. Derfor navnet trapperente.

Systemet er slik at du har en rentesats som gjelder innenfor 60 % av verdigrunnlaget, lån utover dette har en høyere rentesats. Om du bruker et serielån eller annuitetslån som lånetype spiller ingen rolle i denne sammenhengen.

Normalt er lånet ordnet slik at den dyreste delen av lånet nedbetales først. Den billigste delen gjøres avdragsfri i den perioden «topplånet nedbetales.

Den effektive renten kan være lavere enn den nominelle renten på denne lånetypen. Men det er bare tilsynelatende. Det er den nominelle renten for første termin som oppgis, denne synker etter hvert som lånet går nedover.

Lån med restverdi

Lån med restverdi betales ikke ned til null. Det betales i stedet ned til et visst beløp.

Et lån med restverdi består av to deler. Den ene delen er en vanlig nedbetalingsdel, der lånet nedbetales til restverdien. Den andre delen er selve restverdien, som er et avdragsfritt lån.

Dette er et lån som ofte brukes til billån. Da betaler du ned lånet til det du tror bilen er verdt når du skal selge den.Låner du 400.000 kroner over tre år, nedbetales lånet for eksempel til 250.000 kroner. I det tilfellet nedbetaler du lånet med 150.000 kroner.

Låneeksempler

Vi kan sammenligne de forskjellige lånetypene mot hverandre. Her tar vi også med et avdragsfritt lån.

Dette er felles forutsetninger:

  • Rentesats på 4 prosent
  • Lånet nedbetales på 15 år
  • Lånets størrelse er 1 million kroner

Trapperentelånet består av et lån på 750.000 kroner (rentesats 4 %) og et på 250.000 kroner (rentesats 7 %). Det minste lånet nedbetales på 5 år. Det store lånet nedbetales på 10 år, etter en avdragsfri periode på 5 år.

Lånet med restverdi nedbetales til 500.000 kroner.

Dette gir følgende tabell over terminbeløp, rentedel og avdragsdel:

Termin-Nedbetales
Type lånbeløpRentedelAvdragned til
Annuitetslån7 3973 3334 0640
Serielån8 8893 3335 5560
Trapperente7 4503 3334 1170
Lån med restverdi5 3653 3332 032500 000
Avdragsfritt3 3333 3330Evig


Renten er lik for alle lån i første termin. Det er først fra andre termin at rentebeløpet blir forskjellige, dette fordi avdragene er ulike.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus