Kreft = lavere lønn

PENGEPROBLEMER: Økonomi kan være en kilde til uro og bekymring blant kreftsyke, viser ny norsk studie. (Foto: Scanpix)
PENGEPROBLEMER: Økonomi kan være en kilde til uro og bekymring blant kreftsyke, viser ny norsk studie. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pKreftrammede får lavere lønn enn sine friske kolleger, viser norsk studie. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om studien

Datagrunnlaget for studien bestod av:

Intervjuer med 18 voksne kreftpasienter om deres erfaringer med hjelpeapparatet, arbeidslivet og levekår i hverdagen før, under og etter kreftsykdommen.

Intervjuer med 10 barn (10-20 år) som bor sammen med en kreftsyk foresatt.

Spørreundersøkelse blant personer i alderen 25-60 år som hadde blitt diagnostisert med en av de ti vanligste kreftformene for kvinner eller menn i 2005 eller 2006.

Registerdata fra Statistisk sentralbyrå.

Utvalget til spørreundersøkelsen er ikke representativt for alle kreftrammede. Kun de ti største krefttypene for hvert kjønn er inkludert, og pasientene er hentet fra fire forskjellige sykehus: Ullevål universitetssykehus, Haukeland sykehus, St.Olavs hospital og Sykehuset i Tønsberg.

De som er hardest rammet, i den forstand at de har falt fra i løpet av undersøkelsesperioden eller har vært for syke til å delta, omfattes ikke av studien.

KREFT I NORGE:

I 2006 var det i underkant av 25.000 personer som fikk en kreftdiagnose i Norge.

Antallet krefttilfeller øker, samtidig som andelen som overlever kreft utover en viss periode, har økt markert.

Dermed øker også antallet kreftrammede personer som er i live. Ved utgangen av 1996 var det drøyt 115.000 personer i live som hadde fått en kreftdiagnose. Tallet hadde økt til nesten 175.000 i 2006.

Den store majoriteten som får kreft, er godt voksne. Kreft blant barn og unge er mindre vanlig.

Det virker som kreft rammer tilfeldig, og at det i liten grad er enkeltgrupper som er særlig utsatte.

Årsakene til kreft er uklare, men det er identifisert faktorer som man vet øker risikoen, blant annet tobakksrøyking, usunt kosthold og fedme, samt radioaktiv stråling og en del kjemikalier.

Konsekvenser og leveutsikter er svært forskjellig mellom de ulike kreftdiagnosene.

Kilde: «Kreft og levekår»

De som har fått en kreftdiagnose har betydelig dårligere lønnsutvikling enn sine friske motparter, viser en omfattende studie av levekår blant kreftrammede i Norge.

Fem år etter diagnosetidspunktet har menn med kreft i gjennomsnitt syv prosent lavere lønn enn menn uten kreft (kontrollert for alder og utdanning). Tilsvarende for kvinner er ti prosent dårligere lønn.

Undersøkelsen, som er gjennomført av FAFO, Høgskolen i Vestfold og Telemarksforskning på oppdrag fra Kreftforeningen, viser også at:

Én av tre opplever at de får dårligere råd etter kreftdiagnosen.

Én av fire har problemer med å håndtere løpende utgifter.

Én av seks av de som har barn, mener sykdommen har betydning for barnas materielle situasjon.

- Det som kommer frem er at økonomi kan være en kilde til uro og bekymring blant kreftsyke, sa Karin Gustavsen, forsker ved Telemarksforskning, under en presentasjon av rapporten «Kreftrammedes levekår» onsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For korttidssyke jevnes forskjeller i lønn ut på grunn av utbetaling av sykepenger (100 prosent av lønnen), men de som er syke utover 52 uker får en inntektsnedgang når de går over på rehabiliteringspenger (66 prosent av lønnen).

- Særlig når de kreftrammede går fra sykepenger til rehabiliteringspenger opplever de et inntektstap. Man kan derfor spørre seg om sykepengeordningen fungerer godt nok for langtidssyke eller om den bør utvides, fortsatte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nina Adolfsen mener det er mange negative konsekvenser av kreftsykdom som ikke kommer frem i rapporten. (Foto: Ullevaal.no)Nina Adolfsen mener det er mange negative konsekvenser av kreftsykdom som ikke kommer frem i rapporten. (Foto: Ullevaal.no)

Undersøkelsen viser at selv om de kreftsyke melder om behov for støtte fra blant annet hjemmehjelp, fysioterapeut og hjemmesykepleie, så er det kun én av ti som har sier de har fått hjelp fra kommunalt hjelpeapparat.

- Bedre oppfølging i kommunene kan hjelpe de kreftrammede og familiene deres, sa Gustavsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det gjelder nettverket rundt de kreftsyke, så følte de fleste at de fikk god støtte fra det private nettverket, men flere sa de var redde for å belaste familiemedlemmene. Når det gjelder profesjonell støtte var tilbakemeldingen at dette ikke fungerer godt nok, noe som betyr at de som mangler et godt privat nettverk er spesielt utsatt.

De mest sårbare gruppene er de som mister partneren etter at de har blitt syke, de som er eneforsørgere, som har tungt arbeid eller flere sykdommer i tillegg til kreft, ifølge Gustavsen.

Klarer seg bra i arbeidslivet

Men rapporten tegner langt ifra et udelt negativt bilde av levekår for dem som får kreftdiagnose i Norge.

Det store flertallet av kreftrammede fortsetter i eller kommer tilbake i arbeidslivet. Og 90 prosent av de spurte svarer at de mestrer arbeidet sitt godt.

- Mange kommer tilbake i arbeid, men det er tøft for en del. Og mange kommer tilbake som følge av endring og egen innsats, sa Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

24 prosent av dem som er tilbake i arbeid har gjort endringer i sin hovedbeskjeftigelse, det vil si endring i stilling, arbeidstid eller lignende. De gruppene som til størst grad gjør slike endringer er de som er selvstendige næringsdrivende når de får diagnosen, samt de som har tungt arbeid, lav selvbestemmelse eller høyt arbeidskrav.

De fleste opplever også forståelse og medfølelse både fra arbeidsgiver og kolleger etter at kreften var diagnostisert. Arbeidsgiver og kolleger er også flinke til å holde kontakt med den kreftrammede, viser undersøkelsen.

Om lag to av tre opplevde også at arbeidsgiver tok hensyn når det kom til planlegging av arbeidsoppgaver for den kreftrammede.

- Alt raser og fortsetter å rase

Tidligere kreftpasient, Nina Adolfsen, som nå jobber som rådgiver i Kreftforeningen, fikk kreft i 2001, da datteren hennes var ett år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Adolfsen hadde kreft i syv år og ble frisk først i august i fjor.

Hun forteller at hun kjenner seg igjen i alle problemområdene som blir belyst i rapporten. Og hun stiller seg noe undrende til de positive tingene som kommer frem i undersøkelsen.

- Det overrasker meg at det som kommer frem her er at kreftsyke har det så bra. Jeg mener det er mange konsekvenser av kreftsykdommen som ikke kommer frem, sier Adolfsen til ABC Nyheter.

- Hva med de pårørende som blir nødt til å steppe inn og ta seg av hjemmet, spør hun, og forteller om foreldre og svigerforeldre som ga opp noe i sitt liv for å hjelpe til.

- Livet raser. Hele familien må trå inn for å klare hverdagen. Det fortsetter å rase, og det tar tid å komme opp igjen.

- Det å komme tilbake i arbeid var ekstremt tungt. Jeg husket ikke ting, klarte ikke engang å huske hvordan jeg skulle dekke på bordet, konsentrasjonen og hukommelsen var helt ute å kjøre, sier hun.

Adolfsen mener man bør satse på individuelle planer og brukerinkludering.

- Man vet selv best hvor man er. Hvis man har nok med å stå opp om morgenen, så vet man at man ikke er klar for å fungere i jobb. Man må føle at man mestrer hverdagen før man går videre, sier hun.