15 milliarder til søppelgjeld

Finansminister Kristin Halvorsen. Foto: Scanpix
Finansminister Kristin Halvorsen. Foto: Scanpix

<pFinansminister Kristin Halvorsen gjør helomvending. Det kan milliardær-skatteflyktning John Fredriksen komme til å nyte godt av.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har lenge stormet rundt rammeverket for forvaltningen av det 50 milliarder store Statens obligasjonsfond.

Diskusjonen har dreid seg om hvilke typer obligasjoner fondet kan investere i, og kritikken har gått på at regjeringen har vært for risikoavers når de har lagt opp til at fondet kun skal investere i selskaper med såkalt "investment grade" på obligasjonene sine

Les også: - Krisepakken treffer feil

- Honnør til Halvorsen
John Fredriksens fish and ships

Midelfart merker krisen

- Må skjønne hva man holder på med

- Krisepakken treffer feil

Investerer i søppel

I en melding fra Finansdepartementet onsdag kommer det imidlertid frem at fondet slakket på kravene, og åpner nå for å investere i obligasjonslån helt til inntil CCC+-rating, eller spekulative obligasjoner som også kalles "søppelobligasjoner".

For å sikre risikospredning skal midlene plasseres etter en bestemt sektorfordeling.

25-65 prosent skal plasseres i bank og finansforetak, mens 35-75 prosent skal plasseres i ikke-finansielle foretak. Industri inngår i denne gruppen.

Inntil 30 prosent av fondets midler kan kan plasseres i obligasjoner med lavere rating enn "investment grade", det vil si BBB- eller lavere.

Bidrar til økt likviditet

Fondet kan maksimalt plassere fem prosent av fondet i ett enkeltselskap.

- Formålet er å bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske kredittobligasjonsmarkedet, sier finansminister Kristin Halvorsen om fondet.

- Dette er et marked i stadig endring. Rammeverket gir Folketrygdfondet fleksibilitet for å kunne tilpasse seg skiftende behov i markedet, legger hun til.

Mer progressiv

Kredittanalytiker Pål Ringholm i First Securities er positiv til de nye endringene i fondet.

- Den store endringen, og som er positiv, er at kapitalen skal allokeres til dem som trenger dem. Dette var mer progressivt enn forventet, sier han til DN.no.

Han peker på at selskaper som seismikkselskapet PGS , John Fredriksens riggselskap Seadrill, papirprodusenten Norske Skog og flyselskapet SAS nå kan få hjelp via Statens obligasjonsfond.

- Det er betimelige at de stenger døren for trippel C, som ofte er prosjektfinansierte selskaper, eller som er på kanten av stupet. Dette er selskaper som har valgt en høy finansiell risiko selv, sier han.

- Man må bare forutsette at Folketrygdfondet gjør en skikkelig jobb i dette segmentet, legger han til.

Personvernpolicy