Foto: Scanpix
Disse rammes hardest
<pSvært dårlige tider i deler av næringslivet medvirker til et moderat oppgjør i år.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fjoråret ga norske arbeidstakere den største lønnsveksten på ti år. Heftigst var lønnsfesten for direktørene i finansnæringen, men nå går det mot trangere tider.
Les også: Du fikk 6 - de fikk 28 prosent mer i lønn
– At lønnsoppgjøret i 2009 kan bli mer moderat enn året før, er rimelig å tro. Men det blir uansett reallønnsvekst, takket være det såkalte overhenget, sier SSB-direktør Øystein Olsen i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
TBU-lederen vil nødig anslå rammer for lønnsoppgjøret, men viser til at et høyt overheng taler for et moderat oppgjør. Det samme gjør den krevende konkurransesituasjonen i deler av norsk næringsliv.
Det såkalte overhenget er forskjellen mellom snittlønna for et år og lønnen ved utgangen av året. Lønnsoverhenget anslås å ligge på 2,25 prosent i gjennomsnitt i 2009 og er størst i stat og kommune. I KS-området er det allerede avtalt tillegg på 2 prosentpoeng, og samlet blir lønnsveksten i kommunene på mellom 4 og 5 prosent, selv om det skulle bli et nulloppgjør i år.
Todeling
Olsen peker på at finanskrisens ringvirkninger kan dempes ved å stimulere etterspørselen, og medgir at det kan gjøres ved å styrke økonomien til husholdningene gjennom lønnsoppgjøret.
– På kort sikt kan en slik stimulering motvirke fallet i etterspørsel, men lavere renter og lavere prisvekst spiller også inn. Inntektsutviklingen for dem som har jobb, vil fortsatt være god. Samtidig opplever vi økende arbeidsledighet, så det kan gå mot en bekymringsfull todeling av økonomien, sier Olsen.
Innenfor offentlig sektor er ikke svekket konkurranseevne og konkurser relevante innsigelser mot tøffe lønnskrav. Men det betyr ikke at ansatte i stat og kommune kan regne med mer i lønningsposen enn dem som jobber i privat sektor.
– I norsk lønnsdannelse vektlegges en koordinering mellom offentlig og privat sektor. Forholdene som påvirker lønnsdannelsen i eksportindustrien, vil nok også prege lønnsdannelsen mer generelt, sier Olsen.
Lønnsfest i finans
Store bonusutbetalinger ga direktørene i finansnæringen en lønnsvekst på hele 28,6 prosent i fjor. Til sammenligning økte vanlige lønnsmottakere lønna med 6 prosent.
– Bonusveksten har sammenheng med de gode årene vi har lagt bak oss. Vi forventer ikke bonusutbetalinger i samme størrelsesorden i år, sier administrerende direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon til NTB.
Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at snittlønna var på 1,6 millioner kroner i fjor for en direktør i et finansforetak med flere enn ti ansatte. Bonusutbetalinger holdt utenom, var lønnsveksten på 10,9 prosent, fortsatt vesentlig høyere enn for ordinære lønnsmottakere.
– Lønnsutviklingen i finansnæringen har ligget over gjennomsnittet i flere år, og toppet i fjor med en lønnsvekst på over 9 prosent, sier Olsen.
Ikke siden 1998 har den samlede lønnsveksten vært høyere i Norge enn den var i fjor. Ansatte i stat og kommune lå over gjennomsnittet, mens lønnsveksten var lavest for dem som jobber i varehandelen og i hotell- og restaurantbransjen.
Lærerne er blant dem som er mest misfornøyde med fjorårets oppgjør etter å ha sett fasiten til TBU. Unio mener KS bløffet med sine påstander om et historisk lønnsløft når statistikken nå viser en vekst på 5,5 prosent, godt under gjennomsnittet for øvrig.
