Går i strupen på boligspekulanter

Går i strupen på boligspekulanter
Går i strupen på boligspekulanter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Borettslag i økonomisk uføre bør se nøye an hvem som kjøper seg inn i borettslaget, hvem de selger andeler til, mener advokat Carl Bore i advokatfirmaet Dalan.

Bore bistår flere borettslag som opplever at investorer kjøper leiligheter til svært lave summer, for deretter å leie dem ut til markedspris. Samtidig gir de selv blaffen i å betale husleie og fellesutgifter.

- De bruker borettslagets økonomi til å finansiere sine kjøp, sier Bore.

Les også: Nyboligsalg endte i pyramidespill.

- Systematisk mislighold
Advokaten mener å se en trend der aktører ser sitt snitt til å tjene penger på borettsandeler som er lavt priset på grunn av finanskrisen og dårlige tider i boligmarkedet.

- Vi ser enkeltpersoner som kjøper opp leiligheter i flere borettslag til svært lave priser, ned mot 50.000 kroner. De leier så ut leiligheten, og med dagens utleiepriser får de raskt inn kjøpesummen. Selv betaler kjøperen ikke en krone i husleie til borettslaget. Det er systematisk mislighold fra første stund, sier Bore.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

DN har tidligere skrevet om borettslaget Majorstuveien 32, der generalforsamlingen besluttet å kjøpe andeler selv fremfor å fullføre en tvangssalgsprosess. Bore mener dette kan være en fornuftig strategi for borettslag i økonomiske vanskeligheter, dersom det ikke melder seg seriøse kjøpere.

Les også: Tvangssalg ble for dyrt.

- Ved å leie ut selv, får borettslaget iallfall inn det meste av husleien på leiligheten, sier Bore.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I de seks borettslagene han har bistått har han sett dette flere ganger. I noen tilfeller har det vært snakk om kjøp av flere leiligheter i samme borettslag.

Borettslaget har etter loven pant i borettslagsandelen - det vil si i leiligheten - for ubetalt husleie. Å be domstolen legge andelen ut for tvangssalg for å dekke ubetalt husleie går ifølge Bore relativt raskt.

Pantet er imidlertid begrenset oppad til 2G,det vil si rundt 140 000 kroner. Dersom restgjeld på husleien overstiger dette, er det vesentlig tyngre og tidkrevende å dekke det overskytende gjennom tvangssalg. For å få til det må borettslaget få en rettskraftig dom, en prosess som kan ta flere år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bore oppfordrer derfor borettslagene til å reagerer raskt og kontant på mislighold.

- Det gjør de i praksis dessverre ikke, fordi styret ikke har nok erfaring og kunnskap, sier han.

En investor som kjøper en andel uten samtidig å betale fellesutgiftene, risikerer å tape innskuddet gjennom tvangssalg av andelen. Innen man kommer så langt, kan han eller hun imidlertid ha fått leieinntekter som overstiger innskuddet.

Bindinger
Et annet problem er, ifølge Bore, at forretningsførere i en del tilfeller ikke gjør en god nok jobb med inkassosaker.

- Min erfaring er at noen forretningsførere har et veldig slapt forhold til å inndrive krav, særlig overfor utbygger som ikke betaler husleie på usolgte leiligheter, sier han.

I en del tilfeller er det ifølge Bore den samme utbyggeren som tidligere har gitt forretningsføreren oppdraget for borettslagene utbyggeren har stiftet. Oppdragene har gjerne lang bindingstid og gjør det vanskelig for misfornøyde borettslag å bytte forretningsfører.

Han sier han har opplevd at det kan gå måneder før forretningsfører reagerer.

- Med de renteutgiftene vi har hatt nå har det ikke tatt mange måneder før pantet på 2 G er brukt opp, sier han