Meny

Krise som bestilt

Kristin Halvorsen sier at regjeringens tiltak er meget kraftig medisin i et land som er forholdsvis mindre rammet av finanskrisen enn mange andre. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finanskrisen kom som bestilt for en Arbeiderparti-regjering i et valgår.

Finanskrisen har kommet som bestilt for en Arbeiderparti-regjering i et valgår. En svak opposisjon har ikke evnet til å bruke krisen som mulighet til å foreslå gjennomgripende endringer i den omfattende velferdsstaten Norge, og da er det fritt frem for regjeringen å legge frem aktive tiltak innenfor nesten alle områder av norsk samfunnsliv.

På toppen av et allerede ekspansivt budsjett, har regjeringen lagt frem en tilleggspakke som øker det statlige forbruket med 20 milliarder kroner. Kristin Halvorsen sa selv at dette er meget kraftig medisin i et land som er forholdsvis mindre rammet av finanskrisen enn mange andre. Økt innsats for å styrke tilkomst til badeplasser og turområder, flere ballplasser og å fylle badebassengene står på dagsordenen.

Den største posten i tiltakspakken er 6,4 milliarder kroner til kommunene, som skal brukes for å ta igjen etterslep på vedlikehold. Dette er altså vedlikehold som er forsømt av kommunene i de gode tider Norge har vært inne i de siste fem årene. Regjeringens håp er økt sysselsetting i den kriserammede bygg- og anleggsbransje, en bransje som for få år siden opplevde tidenes byggeboom der de store entreprenørene ikke en gang gadd å regne på anbud på nye prosjekter.

For å få tiltakspakken til å virke så raskt som mulig vil regjeringen bare overføre pengene til kommunene, og be om rapporter i etterkant om hvilke prosjekter kommunene har brukt dem til. Dette i motsetning til den delen av krisepakken som er ment å komme små og mellomstore bedrifter til gode. Denne er så komplisert at selv lederen for Bedriftsforbundet sliter med å forstå innholdet.

Om ikke tiltakspakken het «Tiltakspakken for arbeid» skulle man nesten tro at dette var en tiltaksplan for arbeidsledige og permitterte. Regjeringen mener dette er en tiltakspakke for arbeid. At en god del av oppdragene om å ruste opp kommunale og statlige bygg vil komme også privat byggenæring til gode, betviles ikke. Men Regjeringens krisepakke er i all hovedsak rettet mot bygg- og anleggssektoren som opererer i et skjermet innenlandsk marked. Mens regjeringen i sin tiltakspakke foreslår et tilskudd på 250 millioner kroner for å bygge ballbinger og kunstgressbaner i hele Norge, ønsker de å øke tilskuddet til programmet «Brukerstyrt innovasjonsarena» under Norges Forskningsråd med 75 millioner kroner. Mens de bruker 400 millioner kroner mer på å ruste opp kirkebygg, får Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt tilsammen 705 millioner mer. Bare for å sette det i perspektiv.

Tiltakspakken for arbeid har også lagt opp til å øke arbeidsmarkedstiltakene med 6000 plasser og NAV tilføres 320 nye stillinger til oppfølging av flere arbeidssøkere og for å håndtere flere tiltaksplasser. I en tiltaksplan for å beholde arbeidplasser økes den maksimale perioden med dagpenger under permittering fra 30 uker til 42. Om ikke tiltakspakken het «Tiltakspakken for arbeid» skulle man nesten tro at dette var en tiltaksplan for arbeidsledige og permitterte.

Sofie Mathisen i Dagens Næringsliv skrev i kommentaren «De store beslutningers tid» at norsk økonomi fremover vil være delt i to fremover, der den ene delen vil gå bra og mangle folk og den andre delen vil kjempe for livet. Hun skriver at de som vil slite og frykte at arbeidsplassene skal forsvinne vil være i privat sektor, mens de som vil ha det bra og oppleve økt aktivitet, vil være i eller levere til offentlig sektor. Med denne tiltakspakken har regjeringen nettopp bekreftet dette.

Det verken regjeringen, eller opposisjonen, har nevnt med ett ord er eventuelle omstillinger av offentlig sektor. Det er ikke bare private bedrifter som må redusere overforbruk, byråkrati og ineffektiv bruk av ressurser i nedgangstider. Å forsøke å redusere ledighet ved å ansette flere byråkrater i offentlig sektor er neppe en god idé. Med det sterke norske stillingsvernet betyr det å legge stein til byrden produktiv næringsutvikling, som direkte eller indirekte vil ende opp med å betale regningen.

Dersom målet var å motvirke arbeidsledighet, skape trygge arbeidsplasser for fremtiden, satse på Norge som kunnskapsnasjon gjennom å fokusere på forskning, innovasjon og utvikling, så holder tiltakspakken ikke mål. Bedrede rammebetingelser for næringsliv, generelle skatteletter for å fremme investeringer, reduksjon av arbeidsgiveravgift og skattelette for folk flest for å stimulere til økt etterspørsel, ville vært en begynnelse.

Regjeringen skriver i pressemeldingen at de finanspolitiske tiltakene kan bidra til at sysselsettingen ved utgangen av 2009 vil være i størrelsesorden 15.000 personer høyere enn uten tiltakene. Dette er samme antall som NAV forventer at ledighetskøen vil øke med bare i januar i år.

Kristin Halvorsen avsluttet sin fremleggelse av tiltakspakken med at 2009 vil bli et krevende år. Et år som ville fordre fellesskap og solidaritet. Fellesskap og solidaritet om regjeringens løsninger, vel å merke.

Regjeringens medisin er kraftig. Men er den riktig?


Heidi Nordby Lunde er debatt- og borgerredaktør i ABC Nyheter, og er aktivt medlem i Oslo Høyre. Hun er foreslått på Høyres stortingsliste foran valget til høsten.
Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus