Mange foreldre strekker seg alt for langt i å skjerme barna sine dersom økonomien blir dårligere, det mener Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Lærer ikke barna pengevett
<pForeldre gjør barna en bjørnetjeneste ved ikke å kreve tilbake lånte penger og skjerme dem for økonomiske realiteter, advarer ekspert.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oslo (NTB-Birgitte Iversen): Mange foreldre strekker seg langt for å skjerme barna sine dersom økonomien blir dårligere. Altfor langt, mener forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR.
Hun ser stadig hvordan foreldre kjøper altfor dyre julegaver, klær og aktiviteter til barna, i stedet for å være ærlig om familieøkonomien.
- Foreldre har lite lyst til å si til barna sine at de har lite penger. De tenker at ungene skal få nok, så får heller foreldrene stramme inn på andre ting. Men jeg tror det er klokt å involvere barna, og særlig ungdom, i at det går opp og ned i en familieøkonomi, og at det må få konsekvenser for alle i familien, sier Sodefjed Jørgensen til NTB.
Høyt kjøpepress
En ny undersøkelse utført av Synovate for DnB NOR viser at seks av ti foreldre synes det er vanskelig å lære barn å få et fornuftig forhold til penger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTre av ti synes ikke de selv er noen gode rollemodeller, og fire av ti involverer aldri barna i familiens økonomiske forhold og prioriteringer. Foreldrene føler heller ikke at kjøpepresset mot barn og ungdommer er blitt mindre etter finanskrisen.
- Kombinasjonen av høyt kjøpepress og foreldre som ikke makter å overføre gode pengevaner til barna sine, er alvorlig. Tallene viser at det er mye å ta tak i for mange familier, mener Sodefjed Jørgensen.
Tøff overgang
Hun liker blant annet ikke at så godt som halvparten av alle foreldre og besteforeldre ikke er påpasselig med å kreve inn igjen penger de har lånt til barna. Forbrukerøkonomen mener det er uheldig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det kan føre til en litt for lett holdning til det å ha lån senere i livet. Vi ser at mange studenter ukritisk tar opp maks studielån, og tre av ti oppgir å ta opp mer studielån enn de har behov for, forteller hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenStudentundersøkelser viser at mange unge som er godt vant hjemmefra, får en svært tøff overgang til studentlivet. Mange får det ikke til å gå rundt uten fortsatte overføringer av penger og mat fra foreldrene, samt kredittkortlån, som mange sliter med å nedbetale.
Ikke bekymre unødvendig
Sidsel Sodefjed Jørgensen mener barn med hell kan tas mer med på råd om familiens økonomiske prioriteringer, og tror det vil gi bevisste og forstandige ungdommer.
Barnepsykolog Magne Raundalen understreker imidlertid at de voksne i slike sammenhenger må være bevisste med hva slags informasjon som blir delt.
- Barn bør ikke belastes med bekymringer som de ikke kan gjøre noe med, men de må få varsel om konsekvenser som får betydning for dem selv, som at de er nødt til å flytte, eller at foreldrene ikke kan gi dem like mye som før, fordi for eksempel pappa har mistet jobben.
Artikkelen fortsetter under annonsenRaundalen ga i fjor ut boken «Kan man snakke med barn om alt» med Jon-Håkon Schultz.
De to ga også ut et skriv i høst om hva man kan si til barn om finanskrisen Raundalen har følgende råd til foreldre som må ta den tunge økonomisamtalen med barna.
- Fortell at situasjonen ikke bare gjelder deg og oss, men en masse barn og familier over nesten hele verden. Så er det fint å liste opp alt som er gratis: Gode venner, skole, sykkelturer, frisk luft, spill, bøker på biblioteket osv. Og så blir konklusjonen selvfølgelig at de viktigste tingene i livet jo er gratis, sier han.
