Bankene må fylle pengebingen

Mandag og tirsdag fikk DnB Nor-aksjen har hard medfart, etter en svært negativ nyhetsstrøm knyttet til spekulasjoner om hvor store tap banken kommer til å legge frem når de kommer med sine fjerdekvartalstall i februar.

Aksjen falt nesten 30 prosent på to dager.

Det førte til at DnB Nor tok bladet fra munnen, og slo knallhardt tilbake i en børsmelding onsdag ettermiddag.

Les også: Bjerke slår tilbake

Banken presiserer at den har full kontroll på kostnadene, og at de også i fjerde kvartal kommer til å levere milliardoverskudd. Meldingen førte til umiddelbar opptur i DnB Nor-aksjen, som også stiger videre torsdag.

Men det var ikke bare DnB Nor-aksjen som falt disse dagene. Det internasjonale presset mot finansaksjer har vært massivt.

- Det har vært en mer negativ nyhetsstrøm i Norge enn andre steder. Forbrukersaken mot DnB Nor og de negative meldingene fra Sparebank 1 SR Bank og Sparebank 1 Midt-Norge har hatt innflytelse på aksjen. Det har vært med på å legge mer press på DnB Nor sammenlignet med de andre aksjene. Men dette henger forøvrig også sammen med en internasjonal trend som presser prisene nedover, sier bankanalytiker Per Grønborg i Danske Markets til DN.no.

Fornyet skepsis

Han mener det er større skepsis til bankaksjer generelt, ikke bare til DnB Nor.

- I en større utstrekning gjelder dette en fornyet skepsis til utsiktene for bankene. Ser man på de større europeiske markedene er dette entydig. Situasjonen ble sparket i gang av den kapitalmessige restruktureringen av Royal Bank of Scotland på mandag, sier Danske Markets-analytikeren.

På mandag kom nyheten om at den britiske regjeringene utvider høstens bankpakke med 100 milliarder pund. De planlegger også å øke den statlige andelen i Royal Bank of Scotland. Det førte til frykt for ytterligere konvertering av preferanseaksjeri bankene og eventuell nasjonalisering.

- Hva er det investorene frykter?

- For det første at inntjeningen kollapser, for det andre at de dermed trenger ytterligere kapital og for det tredje at dette likevel ikke er nok for at bankene kan overleve, sier Grønborg.

Utelukker ikke konkurs

Det stilles krav til banker at de skal ha en egenkapital på åtte prosent. Nå krever kapitalmarkedet en større engekapitalandel, slik at bankene greier å håndtere tapene man vet kommer.

- Usikkerheten er knyttet til utsiktene til kredittap de neste to årene. Det er det absolutt viktigste; kapitaliseringen og hvilke løsninger man ser for det, sier en svensk bankanalytiker til DN.no.

- Ser du for deg at det kan komme konkurser i nordiske banker?

- Det kan ikke utelukkes, sier han.

Tviler på utlånstørke

Et av hovedspørsmålene i markedet nå er hvor pengene til kapitaliseringene av bankene skal komme fra. Nordea Norge-sjef Gunn Wærsted peker på at det enten må skje gjennom emisjoner eller at bankene reduserer utlånene sine.

Les også: - Har ikke penger til gode prosjekter

I Norge er en ny bankpakke like om hjørnet. Én løsning kan være at staten kjøper seg opp i bankene.

- Jeg tror ikke på en nasjonalisering av bankene, sier analytikeren.

Bølge av emisjoner

- Hvor skal pengene komme fra?

- Jeg tror det kommer en ny bølge av emisjoner. Kapitalmarkedet krever nå at man skal øke kapitalbasen fordi konjunkturutsiktene er så svake. Den eneste måten å gjøre det på er gjennom emisjoner. Når det skjer kommer vi til å få et ytterligere fall i bankaksjene, mener han.

Analytikeren tror ikke på at bankene kommer til å stramme inn på utlån.

- Det er vanskelig. Staten kommer til å presse bankene til å fortsette å gi en god kredittlikviditet i markedet fordi det er så viktig for økonomien. Da er det vanskelig å se at man kan redusere utlånene for å få opp egenkapitalen, sier han.

Venter på pakken
Svenske Swedbank gjorde en emisjon ifjor, og han tror den svenske SEB er neste bank ut. DnB Nor avviste i meldingen onsdag at det kommer til å ternge emisjon for å sikre kapitalkravet.

Men også DnB Nor kommer til å måtte gjøre en emisjon, mener han.

- DnB Nor kommer nok også til å trenge en emisjon tilslutt. Men alt avhenger av innholdet i den nye bankpakken fra den norske staten. Det snakkes nå om å gjøre en løsning med hybridkapital (se faktaboks), som i Danmark. Det kommer også til å påvirke om man må gjøre en ny emisjon, sier han.

- Hva må den norske bankpakken inneholde for å unngå dette?

- Hybridkapital er en viktig faktor, men man trenger også en bedre kredittstøtte for utlånene til bankene. Det må ikke skje til markedsbetingelser, slik at staten gir en form for garanti eller lignende, sier han.

I Sverige ryktes det nå at staten arbeider med å få private aktører på banen, der blant annet livselskapene skal stille opp.

Den norske bankpakken er varslet å komme etter at regjeringen legger frem sin generelle redningspakke 26. januar.

Frykter emisjoner

De nordiske forretningsbankene har hatt en svak utvikling på børsene så langt i år.