Seks kan ha misbrukt stortingspensjonen

Arbeiderpartipolitikerne Thorbjørn Berntsen og Erik Dalheim er frikjent av ekspertutvalget som har gransket påstandene om pensjonsfusk og sterkt kritikkverdig behandling av søknadene i Stortingets pensjonsstyre. To andre navn er kommet til, Tore Austad (H) og Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap).

Kort fortalt er utvalget sterkt kritisk til en ordning som innebærer at Stortinget bestemmer over og forvalter sine egne pensjoner, nærmest fristilt fra de regler som gjelder for resten av samfunnet.

Navnene på de seks som urettmessig har mottatt pensjoner over kortere eller lengre tid, ble lest opp av stortingspresident Thorbjørn Jagland torsdag.

Personvern

– Jeg har hatt samtaler med alle seks, og ingen har motsatt seg at deres navn blir gjort kjent, sier Jagland. Han ville ellers ikke si noe om pengebeløp og utbetalingsperioder, under henvisning til personvernet.

De seks har fått utbetalinger etter den såkalte 75-årsordningen, der kravet er at summen av alder og funksjonstid på Stortinget skal være minst 75.

Navnene er ikke tatt inn i offentlige rapporten, men står å lese i den hemmelige delen sammen med kommentarer til den enkeltes mislighold. Denne rapporten eksisterer bare i ett eksemplar, og det befinner seg i safen til stortingspresidenten.

De seks er de tidligere statsministrene og stortingsrepresentanter Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF), samt de tidligere folkevalgte Magnus Stangeland (Sp), Anders Talleraas (H), Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap) og Tore Austad (H).

Bondevik og Harlem Brundtland har tidligere betalt tilbake det de ikke hadde krav på. Nå mener utvalget at de fortsatt står registrert med henholdsvis to og tre måneders pensjon de ikke skulle ha hatt.

– Jeg har tidligere betalt tilbake det jeg fikk beskjed om. Men når utvalget nå er kommet til at regelverket skulle tolkes annerledes, skal jeg selvfølgelig betale tilbake hver krone, sier Bondevik.

– Bøyer meg

– Jeg handlet i god tro, men ser at reglene kan tolkes ulikt. Jeg bøyer meg for utvalgets konklusjon og vil betale tilbake det jeg har fått for mye. Jeg vil ikke ha penger jeg ikke har krav på, sier Talleraas til NTB.

Stangeland sier også at han vil gjøre opp for seg hvis han har fått noe urettmessig, men han vil gjerne få dokumentert hva han har gjort galt.

Utvalget retter kritikk både mot de seks tidligere politikerne, håndteringen av pensjonsordningen og Riksrevisjonens bastante påstander om hvem som angivelig hadde fått for mye.

– Den måten Riksrevisjonen formulerer seg på, er vi meget kritiske til, selv om det først og fremst er pensjonsstyret som ikke har gjort jobben sin, sier utvalget leder, professor i sosialrett Asbjørn Kjønstad.

Utvalget har gått gjennom 56 saker. Seks anbefales oversendt pensjonsstyret, som etter loven har myndighet til å treffe vedtak i sakene. Styret må også vurdere om løpende pensjoner skal stanses, om feilutbetalte pensjoner kan kreves tilbakebetalt og om eventuelle krav er foreldet.

Strakstiltak

Jagland varsler at pensjonsstyrets praksis skal strammes opp, blant annet ved at det blir tilført juridisk ekspertise. Styret skal nå ha samtaler med de seks som så får anledning til gjensvar. Pensjonistene kan anke vedtaket fra styret inn for Trygderetten.

– Denne rapporten er ikke en dom. Sakene er ikke avsluttet, poengterte Jagland.

Utvalget kommer med kritikk av pensjonsordningens styre og den automatikk som syntes å råde i behandlingen av søknadene.

– Styret har i meget begrenset utstrekning hatt kunnskaper om dette saksområdet, konkluderer utvalget.

Blant annet har styret ikke foretatt en tilstrekkelig avklaring av vilkåret om at 75-årsordningen skal falle bort når pensjonisten får inntekt fra arbeid, inkludert styrehonorar.

Pensjonsordningen har også likestilt tid som statsråd med tid som stortingsrepresentant, til tross for at det er separate pensjonsordninger for hver av disse gruppene. Saksbehandlingen har i stor grad vært muntlig, slik at det er vanskelig å etterprøve det som har skjedd. (©NTB)