Skattefelle i posten

Skatteetaten har fått mye kritikk i høst. Feil etter feil ble avdekket i forbindelse med skatteoppgjøret, og etatens ledelse fikk god trening i å legge seg flat.

Det er ikke seksjonssjef Bjørn Paulsen i Skattedirektoratet villig til å gjøre nå, skriver Dagens Næringsliv.

Feil prognoser

Selv om mange nordmenn vil oppleve at skattekortet for neste år er bygd på feil forutsetninger om gjeld, formue og inntekt, er det finanskrisen som må ta skylden denne gangen.

Prognosene Skatteetaten legger til grunn for utviklingen av renter og formuesutvikling, er identiske med de Finansdepartementet legger frem i statsbudsjettet i oktober. I år er de som kjent ikke særlig realistiske sett i lys av utviklingen i økonomien de siste månedene.

Høy gjeld? Sjekk skattekortet

- Vanligvis treffer disse prognosene ganske godt. I år er det ekstraordinært. På den tiden prognosene ble laget, så alt annerledes ut. Renten har blant annet falt betydelig i forhold til de prognosene, sier seksjonssjef Bjørn Paulsen i Skattedirektoratet til Dagens Næringsliv.

- Særlig de som har gjeld - og særlig stor gjeld - bør sjekke skattekortet sitt. Hvis det ligger for høy rente til grunn, vil jo vi ha regnet inn et større skattefradrag enn det i virkeligheten vil bli. Da kan det bli restskatt neste år, sier Paulsen.

- De som har nettoformue - og særlig formue bestående av aksjer - risikerer dessuten å betale for mye skatt etter børsfallet.

Utsiktene til lønnsvekst neste år er dessuten dårlig for de fleste. Dette har heller ikke ligningsmyndighetene tatt hensyn til.

Kan endres
Paulsen oppfordrer uansett alle som har mottatt skattekort, til å sjekke det grundig i år.

- Det er mulig å gjøre endringer på kortet langt ut i 2009, påpeker Paulsen.

Sjekk dette!

• Aksjer: Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i verdiene fra 31.12.07 på børsnoterte aksjer og aksjefond, og for ikke-børsnoterte selskaper 31.12.06. Verdiene per 01.01.09, som skal legges til grunn for formuen i neste skatteår, vil for de aller fleste være langt lavere. Skattytere med høy andel aksjer og fond i sin formue bør dermed få nedjustert skattekortet. Man bør imidlertid være klar over at aksjer og fond fra og med 2008 skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdi mot 85 prosent i 2007, noe som medfører at reduksjonen i formuesverdien blir mindre enn børsfallet skulle tilsi.

• Renter: Skatteetaten legger en prognose til grunn ved beregning av rentefradraget ved utstedelse av skattekort. Man kan imidlertid fort regne ut hvilken rente som er lagt inn ved å se på grunnlaget for skattekortet og dividere beløpet under post 3.3 med gjeld angitt under post 4.8. For de fleste vi dette gi en rente på fem-seks prosent, mens de fleste forventer en boligrente nede i tre-fire prosent i 2009. Mange med lån har dermed fått for høyt rentefradrag ved beregning av skattetrekk, noe som vil gi restskatt når skatteoppgjøret for 2009 kommer året etter. Man bør dermed følge nøye med på renteutviklingen og be arbeidsgiver trekke mer i skatt etterhvert som renten reduseres.

• Inntektsnivå: Har man gått ekstraordinært opp eller ned i lønn på grunn av jobbskifte eller endret stillingsprosent, bør inntekten korrigeres i henhold til dette.

• Endret sivil status: Har man skilt seg i 2008 eller skal gjøre dette i 2009, og samtidig vil ha omsorg for barn, har man krav på skatteklasse 2 og dermed over 10.000 kroner i redusert skatt. Går man motsatt vei, vil man miste klasse 2.

• Kjøp og salg av bolig eller hytte: Slike transaksjoner medfører at rentekostnader og -inntekter kan ha forandret seg, noe som kan medføre at skattekortet bør justeres. Kjøp og salg av bolig påvirker også formuesverdiene og dermed formuesskatten.

Kilde: Skattebetalerforeningen