Bilkutt bra: Framtiden i våre hender er fornøyd med at bilsalg- og bildesproduksjon går ned. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Miljø-jubel for finanskrisen
<p - Finanskrisen vil bety redusert forbruk av ressurskrevende varer og kan bidra positivt for miljøet, mener Framtiden i våre hender.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Organisasjonen Framtiden i våre hender rykker ut med et miljøvarsko: Vi satte forbruksrekord i fjor, heter det i deres økologiske utsyn 2008. Nå mener organisasjonen at finanskrisen kan ha en positiv side: Forbruket går ned.
Men i fjor var det annerledes. Ifølge Nasjonalbudsjettet steg det private forbruket til himmels, med ikke mindre enn 6,4 prosent, nesten 18 milliarder kroner.
- Omstill, eller legg ned!
Nå går det nedover, ikke minst for de store bilfabrikkene i USA. Det kan ramme også underleverandører som Hydros bildelproduksjon på Raufoss.
- Det er ingen tvil om at det finnes arbeidsplasser i Norge som er nødt til å omstille seg, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
- De som har kontakter med den delen av bilindustrien med høyest utslipp og lavest fortjeneste, må endre seg, sier han.
Kontrast til 2007
I fjor økte den norske bilparken med hele 4 prosent, oppsummerer det økologiske utsynet, og lister opp:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Særlig er endringene i nordmenns kosthold dårlig nytt for miljøet: I fjor var økningen i kjøttforbruket på hele 3,8 kilo pr innbygger - trolig det største hoppet kjøttforbruket har gjort i noe enkelt år. Fra 1990 til 2007 økte kjøttforbruket fra 50 til 78,8 kg, sier Arild Hermstad.
Privatforbruk opp 234.000.000.000 kroner
En gjennomgang ABC Nyheter har gjort fra Nasjonalbudsjettet, viser at det private forbruket har økt med 234 milliarder kroner, det offentlige med 96 milliarder, siden Kristin Halvorsen (SV) overtok som finansminister etter Per Kristian Foss (H).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Framtiden i våre henders økologiske utsyn viser for eksempel at nordmenns utenlandsreiser med fly er mer enn tredoblet siden 1990, og økte med 11 prosent bare fra 2006 til 2007.
Importen av klær økte med fem prosent, importen av møbler med ti prosent.
Importen av leketøy økte med hele 23 prosent målt i tonn.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Gir ikke automatisk lykke
- Det er lite sannsynlig at disse forbruksøkningene førte til tilsvarende økning i barns livskvalitet, eller at de bidro til økt familiehygge. Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast, er at det bidro til høyere klimagassutslipp i Kina og økte miljøbelastninger på kloden som helhet, mener Hermstad.
- Finanskrisen vil bety redusert forbruk av de fleste av disse ressurskrevende varene på kort sikt, og kan i så måte bidra positivt, sier han nå.
- Paradoksal forbruksvekst
- Hva galt er det med økt forbruk, altså mer velstand?
- Vi er ikke motstandere av forbruk. Men sammensetningen av forbruket er dessverre et problem for miljøet. Vi har en tendens til å kjøpe mer og mer ting. Økingen på tjenestesektoren er svakere. Utenom flytrafikk er tjenester stort sett mer miljøvennlige enn økt forbruk av varer, sier Hermstad til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er også et paradoks at det private forbruket øker mer enn det offentlige. For det offentlige er stort sett mer miljøvennlig, legger han til.
- Arbeidsplasser må endres
- Du syns det er positivt med krise som gir lavere forbruk. Hva tenker du om tapet av arbeidsplasser?
- Finanskrisen er en ulykke for dem som rammes. Men den kan bety en endring på sikt i retning et system som ikke forutsetter at alt forbruk vokser til himmels, svarer Hermstad.
- Jeg tror klimakrisen uansett vil føre til at en del arbeidsplasser enten blir nedlagt eller blir endret dramatisk, sier Arild Hermstad.
