Fremtidens oljeinntekter står i fare

illustrasjonsfoto: Scanpix
illustrasjonsfoto: Scanpix

<pNye norske leteområder har skuffet så stort at fremtidens inntekter til statskassen står i fare. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norskehavet

Estimatene for hva som kan finnes av olje og gass i Norskehavet har svingt kraftig. Etter en rekke skuffende letebrønner i Norskehavet på begynnelsen av 2000-tallet, ble Olje- og energidepartementet nødt til å nedjustere sine anslag.

BP boret Havsule-prospektet, som viste seg å være tørr, Hydros boring på Solsikke var tørr, ExxonMobils Hvitveis-prospekt fant bare små mengder gass som ikke var drivverdig, det samme gjorde Shell da de boret på President-prospektet.

Mot slutten av 2002 ble dermed de totale utvinnbare petroleumsressursene estimert til 13,7 mrd kubikkmeter - en reduksjon i forrige rapportering på om lag 90 mill Sm3 o.e. Året før, ble anslagene imidlertid oppjustert med 180 mill Sm3 o.e.

Nå er det igjen spenning: Norske Shell er selskapet som i første rekke skal bore de mest spennende brønnene: Det dreier seg om to, kanskje tre, avgjørende brønner med navnene Onyx, Gro og Dalsnuten. Mens det allerede er gjort et funn på Onyx, er de andre to prospektene såkalte high risk/high reward. Det vil si at det kun er 10-15 prosent funnsjanse.

Total var så sent som ifjor sensommer temmelig optimistiske på at gassfunnet Victoria i Norskehavet ville kunne bygges ut som et nytt feltsenter. Så ble prospektet Hans i noenlunde samme området boret, og den var tørr, og noe av gassen gikk ut av ballongen. Nå vil de til høsten bore en brønn til på funnet Victoria. Et funn her kan bety en ny feltutbygging sammen med Onyx og andre nærliggende funn og ikke minst fornyet optimisme for Norskehavet.

Også Eni vil bore ytterligere letebrønner i Norskehavet.

Mest spenning knytter det seg imidlertid til åpningen av Nordland og Troms. Det skal bli avgjort i forbindelse med forvaltningsplanen som kommer i 2010.


Det en gang store og lovende Norskehavet har til nå skuffet norsk oljebransje alvorlig. Det var Norskehavet som skulle inneholde erstatterne til Troll og Ekofisk. Men fra år 2000 har Norskehavets ressursestimat blitt senket en rekke ganger (se faktaboks).

Resultatet er at oljenasjonen Norge ligger dårlig an for å nå de langsiktige inntektsanslagene til statskassen.

Finner man ikke nok til å bygge ut felt det neste året, er det mange som avskriver oljedrømmen i Norskehavet.

Les også:


Enn så lenge er fallet i produksjonen lite, men inntektene kan forutses lang tid før de kommer. Årsaken er tiden det tar fra man gjør et funn til man har olje å selge. Det begynner å nærme seg et svært kritisk punkt, hvis man skal klare å holde kontinuerlig høy produksjon.

- Det tar 10 til 15 år før man kan snakke om produksjon på områdene man leter på i dag. Og hvis vi ikke får påfyll i perioden 2020 til 2025, så får vi et bratt fall i produksjonen, sier oljedirektør Bente Nyland til DN Energi.

Men prognosen som er gitt langtidsplanleggerne i finansdepartementet tar for gitt en fortsatt høy produksjon. I 2005 ble det satt som mål at Norge innen 2015 skulle kunne vise til fem milliarder fat i nye oljereserver.

Må finne noe nå!

Leteårene 2008 og 2009 vil si noe om hvordan interessen for norsk sokkel vil bli i fremtiden. Brønnene som skal bores i denne perioden, som kan gi store utbygninger, har kun 10-15 prosents funnsjanse.

Les mer: Mye på spill for oljenæringen

- Vi mangler de store funnene, men nærmer oss en hub av små felt. Norskehavet har egentlig gitt gode resultater på dypt vann. Hadde funnene ligget nærmere land, hadde de vært utvunnet. Men de ligger så langt fra at de som alenefunn blir liggende, forklarer Bente Nyland.

- Og - det er åpenbart et stort område, der det ikke er boret mye på dypt vann. Hvis man sammenligner Mexico og Norskehavet på dypt vann blir det åpenbart at det er mye å ta av ennå. Men vi vet det er hydrokarboener i området. Vi må bare ut hvor den er oppsamlet, sier hun.

Upopulært

Hvis man ikke får igang utbygginger er det en uttalt risiko at kompetente selskaper og mennesker, utstyr og rigger forlater norsk sokkel til fordel for mer spennende områder. I utdelingen av lisenser i 20. runde, som ble offentliggjort denne uken, var det allerede tegn til interessesvikt: Syv lisenser i Norskehavet ble ikke funnet attraktive av noen selskaper.

- Det er en problemstilling å sikre seg folk og utstyr til riktig tid og midler til å vedlikeholde utstyret, sier Nyland.

Dersom ikke noen av de kommende boringene ender med signifikante funn, er det Nordland VI og VII som utpeker seg. Og de politiske strømningene i tiden gir ikke bransjen store håp.

- Det jeg kan si er at Lofoten er enklere enn å gå på dypt vann eller til det nordlige barentshavet. Det ligger jo nærmest. Men man skal ha respekt for at det er ulike meninger om disse områdene. Det er også et begrenset område innenfor disse havområdene som er interessant for petroleumsnæringen. Forhåpentligvis kan vi si nærmere hvilke områder som er aktuelle når vi får tolket ferdig seismikken som er skutt, sier Nyland.

- Klarer man målene uten?

- Det jeg kan si er at i våre estimater ligger alle nye leteområder inne. Hvis man finner olje og gass i nærheten av eksisterende infrastruktur, kan man få raske utbygginger.

Forbedrer sugerørene

Den planlagte energimeldingen ble skrinlagt, men Nyland er ikke redd for at Forvaltningsplanen som omfatter havområdene utenfor Nordland og Troms blir utsatt.

Målene til nye fat inkluderer både nye funn og økt utvinning fra eksisterende felter. Som en tilleggsplan satser oljedirektoratet stort på å få mer ut av feltene som allerede er i bruk, såkalt IOR, som står for increased oil recovery. De krever samarbeid av oljeselskapene .

- Vi må komme i gang med IOR fort som fy. Det er for eksempel mange muligheter som man ikke har tatt i bruk i fullskala. Jeg forventer at de i alle fall bruker de mulighetene som ligger det. Det ligger så mye igjen i reseervoarene, og hvis ikke vi gjør det nå, er alt tapt, sier Nyland.

Årsaken til at det haster har en teknisk og en naturgitt årsak. Man må forsøke å få ut mer mens infrastrukturen fortsatt er i drift, og man kan risikere at trykket i reservoarene faller.

Mye er forsøkt

Faren for betydelig svikt i petroleumsinntektene har ikke dukket opp plutselig. Utsiktene til lavere produksjon gjorde at man besluttet å åpne for flere selskaper, at man satte opp farten med utdeling av nye områder, fant opp begrepet tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) og i tillegg lagde en skatte

Foto: ScanpixFoto: Scanpix

ordning som betyr at alle leteutgifter til tørre felt, ble betalt av staten.

De siste månedene er lave oljepriser kommet som en ekstra utfordring. Vedvarer det kan prosjekter som er planlagt på norsk sokkel bli utsatt eller avlyst. Planene som ligger på bordet nå, er imidlertid rekordomfattende.

Les mer: Venter rekordinvesteringer neste år

Slik ressursene er kartlagt nå ser det ut til at fremtiden for norsk oljenæring er gass:

Les mer: Snart kommer olje-boomen i nord

Følg med på DN Energi - vi følger oljebransjen dag for dag!

Personvernpolicy