- Nei, alle sparepengene er ikke trygge

Illustrasjonsfoto: Scanpix
Illustrasjonsfoto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pForvirringen rundt bankenes spareprodukter fortsetter. - Det er én ting som skiller de sikre fra de usikre, sier NHH-professor.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sannheten om de sammensatte spareproduktene er verken at de er helt sikre eller at de er helt usikre. Det ligger et sted imellom der, og kommer an på hvordan produktene er sammesatt, sier professor Petter Bjerksund ved Norges Handelshøyskole, NHH, til DN.no.

Dermed råder fortsatt forvirringen som startet i morges med en melding på NRK:

Mange nordmenn satte kaffen i vrangstrupen fredag morgen idet NRK kunne melde følgende:

Forbrukerrådet advarer mot at 30 milliarder kroner som nordmenn har investert i såkalte garanterte spareprodukter, ikke er beskyttet av Bankenes sikringsfond. Alle sparepengene kan gå tapt om banken går konkurs.

Les saken: Norske sparemilliarder i fare

Men om nordmenn fikk kaffen i vrangstrupen, gikk kaffekoppen rett i veggen på kontoret til Bankenes sikringsfond. Pengene nordmenn har skuttt inn i disse produktene er nemlig beskyttet av sikringsordningen, slo Bankenes sikringsfond fast i et illsint svar til Forbrukerrådet:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les saken: - Helt borti staur og vegger

Ifølge Bankenes sikringsfond er pengene like sikre som på en vanlig bankkonto. Den eneste forskjellen at sikringen kun gjelder innskuddet, ikke renter eller annen avkastning, som også er garantert ved et vanlig bankinnskudd.

Forbrukerrådet gikk samtidig ut og presiserte:

"Innskudds- og sparedelen av et strukturert produkt er sikret av garantiordningen gjennom Bankenes Sikringsfond. Det betyr at sikringsfondet garanterer for innskudd opp til to millioner kroner – også for innskudd som inngår i strukturerte spareprodukter".

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finnes fortsatt usikre spareprodukter

Problemet nå, mener professor Petter Bjerksund, er at verken Forbrukerrådet eller Bankenes sikringsfond har klart å formidle tydelig at det fortsatt finnes spareprodukter som er helt uten sikkerhet i tilfelle bankkonkurs.

- Det blir for unyansert å gå fra å si at alle pengene er i fare, til at ingen av sparepengene er i fare, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge professoren er nemlig en stor del av de sammensatte spareproduktene konstruert på en måte som gjør at de vil falle utenfor det som dekkes av Bankenes sikringsfond.

- Det store skillet går mellom obligasjoner og innskudd, eller såkalte AIO-er (Aksjeindeksobligasjoner) og BMA-er (Banksparing med Aksjeavkastning). AIO-er er ikke beskyttet av sikringsordningen, og dersom utsteder går konkurs er pengene tapt.

Innskuddsdelen i BMA-er er derimot beskyttet av sikringsordningen, presiserer Bjerksund.

Av pengene nordmenn har plassert i strukturerte/sammensatte spareprodukter, står i dag 24 milliarder i BMA-er, og seks milliarder kroner i AIO-er.

Seks milliarder kroner er dermed usikret.

Uklar informasjon

Bjerksund synes verken Forbrukerrådet eller Bankenes sikringsfond har klart å formidle tydelig at obligasjoner (AIO) er usikret, mens et bankinnskudd er omfattet av sikringsordningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er opptatt av hvordan småsparerne oppfatter dette. Og i meldingen Forbrukerrådet nå har lagt ut, kommer det ikke fram i det hele tatt at AIO-er ikke er sikret. De skriver bare at "Innskudds- og sparedelen av et strukturert produkt er sikret av garantiordningen". Så må man vite om det som inngår i dette spareproduktet er et innskudd eller en obligasjon.

Bankenes sikringsfond nevner at de strukturerte produktene er inndelt i AIO-er og BMA-er, men du må finlese det de skriver for å skjønne at AIO-ene ikke er sikre, sier Bjerksund.

- Ingen grunn til bekymring

Med seks milliarder kroner i slike usikrede spareprodukter, er det helt sikkert mange som nå tenker på om de bør selge seg ut av de strukturerte spareproduktene som er knyttet til obligasjoner.

Svaret er nei, sier Erik Lind Iversen i Kredittilsynet til DN.no.

- Folk behøver ikke engste seg. For det er ingen problemer med norske banker som tilsier at noen skal gå konkurs, sier Iversen.