Meland mener at Forbrukerrådets feilinformasjon kan påføre norske kunder store, og helt unødvendige tap. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Frykter unødvendige panikktap
<pBankenes sikringsfond er fly forbannet på Forbrukerrådet. - De har gått ut med informasjon som kan påføre bankkunder store tap. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I dag våknet nordmenn opp til nyhetene på NRK der Forbrukerrådet advarer mange hundre tusen nordmenn med penger i såkalte garanterte spareprodukter.
- Om banken din går konkurs så vil du med disse produktene måtte stille deg i kø med andre kreditorer. De er ikke innbefattet i Bankenes Sikringsfond, opplyste Forbrukerrådet.
NRK meldte videre at beløpene som er usikrede utgjør 30 milliarder kroner.
Les saken: Norske sparemilliarder i fare
- Riv ruskende galt
Påstanden får Bankenes sikringsfond til å steile.
- Det er riv ruskende galt. Det er helt borti staur og vegger å gå ut med en sånn påstand, sier en mildt sagt opprørt leder av Bankenes sikringsfonds revisjonskontor, Per Harald Meland til DN.no.
Ifølge Bankenes sikringsfond er nemlig pengene som er plassert i såkalte garanterte spareprodukter så å si like trygge som penger som står på en vanlig bankkonto.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Den eneste forskjellen er at man her bare er garantert for innskuddet, ikke avkastningen, den såkalte derivatdelen. På en vanlig bankkonto er man garantert for både innskuddet og rentene, opplyser Meland.
Dette betyr at har du gått inn med for eksempel 100.000 kroner i et garantert spareprodukt, får du denne summen tilbake om banken skulle gå konkurs, men ikke avkastningen investeringen kunne gitt.
Acta reagerer
Også selgerne av disse produktene er naturlig nok ikke særlig fornøyd med at en slik påstand går ut til det norske folk:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er helt utrolig at et statlig organ som Forbrukerrådet kan komme med slike uttalelser akkurat nå, i en tid der alle aktører prøver å roe ned panikken i markedet, sier investeringsdirektør Geir Inge Solberg i Acta til DN.no.
Frykter unødvendige panikktap
Per mai i år hadde nordmenn 32 milliarder kroner plassert i garanterte spareprodukter. 24 milliarder kroner var lånte penger.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå mener Meland at Forbrukerrådets feilinformasjon kan påføre norske kunder store, og helt unødvendige tap.
- Tenk om folk nå får panikk og ber bankene tvangsselge produktene. Da kan kundene tape fryktelig mye penger, sier Meland i Bankenes sikringsfond.
Hele hensikten med produktene som er solgt som banksparing med mulighet til aksjeavkastning, er at kundene er garantert å få innskuddet tilbake etter en viss tid, gjerne tre til fem år - selv om børsen skulle rase.
- Dersom folk går ut før avtaleperioden nettopp nå som børsen har rast, risikerer de å måtte ta tapet på børsen, et tap som kan vise seg å bli mye større enn hvis de sitter avtaleperioden ut og får tilbake hele det innskutte beløpet, sier Meland til DN.no.
Les også:
- Norske sparemilliarder i fare
- Skyr sparing med "garanti"
- Gigantsøksmål mot norske banker
- - Eiendomsfond kan være ulovlige
- Låner rekordmye til sparing
- - Bankene må skjerpe seg
- Norske banker er helt trygge
Det er ikke bare Forbrukerrådet som skaper oppgitt stemning i Bankenes sikringsfond om dagen. Også medias dekning av krisen, mener de bidrar til et feilaktig inntrykk.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi får tusenvis av telefoner fra bekymrede kunder. Men norske banker er helt trygge. De har ikke tapt noen penger, det er det aksjonærene deres som har gjort, og det påvirker ikke bankenes egenkapital, påpeker Meland.
Lederen av revisorkontoret, har personlig brukt tiden etter sommeren til å gå igjennom samtlige regnskapstall i norske banker per 30. juni.
- Og jeg har ikke sett noen skjulte bomber. Norske banker er solide som bare det, gjentar Meland.
Forbrukerrådet presiserer: Underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet, som ble intervjuet av NRK, presiserer overfor DN.no: - Strukturerte spareprodukter er delt opp i tre deler: En sparedel, en lånedel og en derivatdel. Derivatdelen utgjør vanligvis 20 prosent av et strukturert spareprodukt, og det er denne delen som ikke er beskyttet av Bankenes Sikringsfond, forklarer han. Jensen understreker at det er NRK og ikke Forbrukerrådet som har kommet med tallet 30 milliarder. |
