Hva skjedde egentlig?

Trader Robert Oswald. Foto: AP Photo/Richard Drew
 Trader Robert Oswald. Foto: AP Photo/Richard Drew
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pIngen slipper unna finanskrisen </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finanskrise, krisepakker og bankkonkurser er i løpet av kort tid blitt dagligdags samtaleemne verden rundt. Dagens Nyheter har fått tre professorer til å beskrive finanskrisen.

Hva er det egentlig som har skjedd?

-Enkelte utlånsinstitusjoner har vært for liberale med sine utlån, med utilstrekkelig kontroll av låntagernes tilbakebetalingsevne og sikkerhet. Når utlånsinstitusjonene siden har fått problemer drar de andre med seg i fallet og vi får en kjedereaksjon tvers gjennom hele økonomien, sier Mats Larsson, som er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Uppsala.

Den siste alvorlige utviklingen ble utløst av kollaps i Wall Street-kjempen Lehman Brothers, og resulterte i en dominoeffekt i de globale finansmarkedene verden aldri har sett maken til.

Les også: Wall Street-banker kollapser

Når begynte finanskrisen?

For femten-tjue år siden, da lånemarkedet ble endret ved at den som ga et lån ikke lenger behøvde å være den som tok risikoen. Ved hjelp av nye finansielle instrumenter ble lån "pakket inn" og solgt videre. Da kredittsjokket kom, stoppet videresalget imidlertid helt opp. Dermed ble bankene sittende med langt større lån enn planlagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det gjelder i hele verden og ikke bare på det amerikanske boligmarkedet, sier Per Strömberg, professor i finansiell økonomi ved den svenske Handelshøyskolen.

Hvor begynte krisen?

På lånemarkedet. Man ga uforsvarlige lån med for lav rente til usikre låntagere både i det amerikanske boligmarkedet og til risikokapitalfond, sier Strömberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor skjedde det?

Markedet utviklet seg ifølge Strömberg raskere enn reguleringene. Noen finansinstitusjoner sto under strengt tilsyn, som bankene, mens andre ikke var underlagt samme tilsyn, som hedgefondene og investeringsbankene. Og det var forskjellige tilsynsorganer for ulike aktører i markedet, og etter hvert hadde ingen samlet oversikt over utviklingen.

Les også: Kapitalisme i trøbbel

Hvem har skylden?

Mats Larsson peker på at USA ved tusenårsskiftet tok bort en statlig regulering som ble innført etter depresjonen i 30-årene. Fjerningen gjorde det mulig for finansinstitusjoner å låne ut penger til mennesker med usikre inntekter og som ikke eide noe.

Les også: - Sett Greenspan i fengsel

Artikkelen fortsetter under annonsen

Per Strömberg trekker frem at reguleringene og overvåkingen av markedet ikke har hengt med i den tekniske utviklingen i finansmarkedene. Han peker også på drivkreftene for ansatte i finansselskaper til å ta stor risiko.

Martin Flodén, som er gjesteprofessor i nasjonaløkonomi på universitetet i Stockholm mener det er en uheldig kombinasjon av dels mangelfull regulering og dels at staten har blandet seg inn i markedet i og med at den etablerte og senere måtte garantere for utlånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac. Disse to selskapene kunne ta enorm risiko uten å behøve å føle ansvar for det.

Les også: Tar over Freddie og Fannie

Hva skjer nå?

-Vi kan vente oss en svakere økonomisk vekst de neste årene, spesielt i USA, sier Martin Flodén.

Når er krisen over?

- Om den amerikanske staten går inn med redningstiltak tror jeg at dette kan være over om et drøyt år, sier Mats Larsson.

Les også: - Mot verste periode siden depresjonen