Meny

«Sparepengene til flere hundre millioner europeere er direkte truet»

 Sparepengene kan gå tapt. Arbeidsplasser kan forsvinne i hopetall. Europa kan kort og godt oppleve en krise ingen har sett maken til siden 1930-tallet. Illustrasjonsfoto:Colourbox.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

50 ledende økonomer og forskere med sjokk-advarsel om hva som kan skje i Europa om ikke noe gjøres. Kvikt.

- Man må ikke være passiv og håpe at dette går over av seg selv. Det gjør ikke det, advarer professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI til Dagens Næringsliv.

Han er en av 50 europeiske økonomiprofessorer og -forskere som har undertegnet et felles opprop.

BI-professor Erling Steigum advarer Europa om en katastrofe av enorme dimensjoner.

Frykter 1930-tallskrise

Oppropet er skrevet i krasse ordelag. Særlig beskrivelsen av krisen og de mulige følgene er dyster:

«Dette er en én-gang-i-livet krise. Tilliten mellom finansinstitusjonene forsvinner, frykten kan spre seg», heter det i innledningen.

Oppropet fortsetter med å presisere at også Europa er midt inne i en «once-in-a-lifetime» krise. Finansmarkedenes rolle i «de mørke 1930-årene» trekkes frem.

– Det er ingen overdrivelse å si at det kan skje igjen hvis myndighetene lar være å handle.

Oppropet beskriver alvorlige ringvirkninger:

«Sparepengene til hundrevis millioner europeere er direkte truet.»

«Hvis uroen paralyserer kredittmarkedene, kan arbeidsplasser og bedrifter ødelegges i massiv skala.»

Dårligere tider kan «sette flere lån i fare og skape en ond sirkel av fallende panteverdier, svekket tilbakebetalingsevne og avtagende kredittstrømmer».

Amerikanske myndigheters innsats ønskes velkommen, men handlekraft blant europeiske politikere er nødvendig, ifølge akademikerne.

Situasjonen synes fortsatt håndterbar, men forrige ukes hendelser i USA viser at finanskrisen ikke utvikler seg jevnt og forutsigbart.

«Én uventet hendelse kan utløse en kaskade av konkurser og konkurser som blir stadig vanskeligere å kontrollere», heter det.

Trenger ny kapital

Europeiske banker er dårligere kapitalisert enn amerikanske banker, påpeker akademikerne i oppropet.

– Systemet er dermed svært sårbart for fall i panteverdier, sier Steigum.

Bankenes egenkapital kan gå tapt når panteverdiene faller.

Bare frykten for at dette kan skje, bidrar i samme retning, gjennom likviditetsproblemene som man nå ser utfolde seg: tvangssalg, eller i det minste lånestopp, gir prisfall på eiendom og andre panteverdier.

– Man må først og fremst være raskt ute med å rekapitalisere banker. Myndighetene må gå foran, slik som under bankkrisen i Norge. Dernest må kreditorer med usikre fordringer mer eller mindre frivillig tvinges til å konvertere gjeld til egenkapital, sier han.

– Det hjelper ikke å pøse på med mer kreditt. Problemet er for lite egenkapital, og det er det problemet som må angripes, sier han til Dagens Næringsliv.

Toppolitikere i de største landene møtes i helgen i Frankrike for å diskutere krisen.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus