Meny

Finanskrisen endrer valgkartet i USA

Barack Obama går fram på meningsmålingene i tidligere vippestater. Foto: AP Photo/Alex Brandon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finanskrisen er i ferd med å endre det tradisjonelle valgkartet i USA.

Washington (NTB): Tidligere vippestater er plutselig ikke lenger på vippen ettersom Barack Obama går fram på meningsmålingene.

Gjennom minst fire valg over rundt 20 år var det en akseptert sannhet at presidentvalget i USA i stor grad sto om tre store delstater som kunne gå begge veier - Florida, Ohio og Pennsylvania.

Tommelfingerregelen var at en demokrat måtte vinne minst to av dem for å vinne valget, mens en republikaner ikke kunne bli valgt hvis han tapte Florida.

John Kerry tapte både Ohio og Florida, mens George W. Bush ble president i 2000 først da høyesterett i realiteten bestemte at han hadde vunnet Florida.

I år har nye stater dukket opp som vippestater, og etter hvert som finanskrisen gradvis bidrar til å øke oppslutningen rundt Obama, kommer enda flere til. Dermed er det ikke sikkert at de tre tradisjonelle er så avgjørende lenger.

Delstatsvalg

Landsomfattende meningsmålinger viser at Obama nå øker sitt forsprang på motstanderen John McCain. Men det er ikke på nasjonalt plan at valget avgjøres i USA, det skjer i hver enkelt delstat.

Valgkartet viser at de fleste delstatene har vært dominert av ett parti de siste tiårene, og at valget avgjøres i bare 10-15 av dem.

Sikre stater for demokratene er folkerike California og New York, vestkysten og nesten alle statene nordover fra Washington D.C til New England.

Republikanerne har regnet som sikre Texas og alle sørstatene, samt de spredt bebygde prærie- og fjellstatene fra Mississippi-elva til Rocky Mountains.

Nye vippestater

Det er både Bushs økende upopularitet, demografiske endringer og egenskaper ved de to presidentkandidatene Barack Obama og John McCain som gjør at nye stater framstår som såkalte vippestater eller svingstater.

Først og fremst gjelder det New Mexico, Colorado og Nevada i vest, præriestaten Iowa, sørstaten Virginia og noen stater i Midtvesten som demokratene tradisjonelt har regnet som sine, som Minnesota og Wisconsin.

Valgaritmetikken viser nå at Obama kan greie seg med bare en av de tre tradisjonelle vippestatene om han vinner i New Mexico, Colorado og Iowa, der han har opparbeidet seg en trygg ledelse på meningsmålingene.

Dersom Obamas framgang fortsetter, kan det gå mot et spennende valg også i vanligvis republikanske stater som Missouri, Indiana og West Virginia.

Spansktalende

Årsaken til Obamas framgang i New Mexico, Colorado og Nevada er særlig den raskt voksende latinamerikanske befolkningen som står trygt på demokratisk side, iallfall i år, i og med at republikanerne gikk inn for en streng immigrasjonslov.

McCain på sin side har satset sterkt på Minnesota, Wisconsin og Michigan, foruten Ohio og Pennsylvania. Alle disse statene har en stor hvit arbeiderklasse, såkalte Reagan-demokrater, som er sosialt konservative og skeptiske til svarte Obama.

Inntil finanskrisen viste meningsmålingene at McCain lå likt med eller foran Obama i disse delstatene, som med unntak for Ohio har stemt demokratisk i de fire siste valgene.

Denne uken kom imidlertid meldingen om at den republikanske kandidaten har gitt opp å føre valgkamp i Michigan, etter dårlige resultater i meningsmålingene der den siste tiden.

Statsansatte

Obama er i ferd med å gjøre seg gjeldende i sørstatene Virginia og North Carolina, som har vært republikanske siden borgerrettslovene ble innført under president Lyndon B. Johnson i 60-årene.

Virginia har vært på vei i demokratisk retning i flere år, blant annet med guvernører og senatorer, fordi Washington D. C. s forsteder med mange statsansatte og unge urbane velgere eser ut over den nordlige delen av staten.

Nytt er det at også North Carolina kan bli demokratisk, noe som delvis skyldes de mange velgerne i et voksende universitets- og forskningsmiljø. (©NTB)

FAKTA OM DELSTATER I USA-VALGET:

Antall valgmenn i parentes. Hver stat har like mange valgmenn som representanter i Kongressen – to senatorer pluss et antall medlemmer av Representantenes hus som avgjøres av folketallet. De minste statene, som for eksempel Alaska og Wyoming, har én representant, mens California har 53.

• Alabama (9): Republikansk siden 60-tallet, bortsett fra 1972 da Jimmy Carter fra nabostaten Georgia vant. Sikker.

• Alaska (3): Republikansk siden staten ble opptatt i unionen i 1959, bare stemt demokratisk i 1964 da Barry Goldwater var republikansk kandidat. Sikker.
Visepresidentkandidat Sarah Palins hjemstat.

• Arizona (10): Solid republikansk siden 60-tallet, bortsett fra 1996 da Bill Clinton vant. Temmelig sikker. John McCains hjemstat.

• Arkansas (6): Sørstat som til vanlig er republikansk, men som gikk for Jimmy Carter i 1976 og Bill Clinton, som selv er fra Arkansas, i 1992 og 1996. Sikker republikansk.

• California (55): Er blitt solid demokratisk etter å ha vært republikansk før 80-tallet. Sikker.

• Colorado (9): Har vært solid republikansk, men stemte på Clinton i 1996. Åpent nå, men heller klart mot demokratene på grunn av voksende spansktalende befolkning.

• Connecticut (7): Er blitt stadig mer solid demokratisk siden 80-tallet. Sikker.


• Delaware (3): Solid demokratisk og visepresidentkandidat Joe Bidens hjemstat. Sikker.

• Florida (27): Vippestat som vanligvis har stemt republikansk, men som Clinton vant i 1996. Al Gore tapte valget da høyesterett ga Bush seieren i Florida. Åpen, heller mot republikanerne, men Obama haler innpå.

• Georgia (15): Republikansk siden 60-tallet, bortsett fra da Jimmy Carter, selv fra Georgia, var demokratenes kandidat, og ved Bill Clintons første valg i 1992. Temmelig sikker.

• Hawaii (4): Med få unntak solid demokratisk siden staten ble tatt opp i unionen i 1960. Barack Obamas fødested. Sikker.

• Idaho (4): Solid republikansk fra langt tilbake. Sikker. Sarah Palins fødested.

• Illinois (21): Vanligvis solid demokratisk, med millionbyen Chicago. Barack Obamas hjemstat. Sikker.

• Indiana (11): Vanligvis solid republikansk. Åpent i år, men heller fortsatt mot republikanerne.

• Iowa (7). Tidligere republikansk, men er blitt mer demokratisk siden 80-tallet, bortsett fra i 2004 da John Kerry tapte staten. Temmelig sikker for demokratene i år.

• Kansas (6). Tradisjonell republikansk præriestat. Sikker.

• Kentucky (8): Vanligvis republikansk, men stemte for Jimmy Carter og Bill Clinton. Sikker republikansk.

• Louisiana (9): Sørstat som har vært republikansk siden 60-tallene, bortsett fra da den gikk for Jimmy Carter i 1976 og Clinton i begge hans valg. Temmelig sikker republikansk, selv med liberale New Orleans som største by.

• Maine (4): Solid demokratisk, men begge senatorene er republikanske kvinner. Sikker demokratisk.

• Maryland (10). Solid demokratisk. Sikker.

• Massachusetts (12): Solid demokratisk, Kennedy-klanens hjemstat. Var den eneste staten som George McGovern vant i 1972. Sikker.

• Michigan (17): Tradisjonell demokratisk stat med stor bilindustri som sliter. Heller mot demokratene.

• Minnesota (10): Demokratisk siden 60-tallet, bortsett fra i 1972. Heller mot demokratene.


• Mississippi (6): Sørstat som har vært republikansk siden 60-tallet. Sikker.

• Missouri (11): Republikansk siden 2000. Åpen og kan bli vippestat. Heller fortsatt mot republikanerne.

• Montana (3): Solid republikansk. Sikker.

• Nebraska (5): Solid republikansk. Sikker.

• Nevada (5): Tradisjonelt republikansk, men stemte for Bill Clinton på 90-tallet. Åpen. Heller mot republikanerne, men voksende spansktalende demokratisk innslag.

• New Hampshire (4): En republikansk øy i det demokratiske New England, men John Kerry vant i 2004. Åpen. Heller mot demokratene, men McCain satser hardt.

• New Jersey (15): Vanligvis demokratisk industristat som tidligere var republikansk. Sikker demokratisk.

• New Mexico (5): Tidligere republikansk, men stadig mer demokratisk med voksende spansktalende befolkning. Gikk for både Bill Clinton og Al Gore, men ikke John Kerry. Vippestat som heller mot demokratene.

• New York (31): Tradisjonelt demokratisk. Millionbyen New York City er solid demokratisk, mens opplandet er mer republikansk. Sikker.

• North Carolina (15): Sørstat som har vært republikansk siden 60-tallet. Er blitt vippestat og heller mot demokratene.

• North Dakota (3): Solid republikansk præriestat. Sikker.


• Ohio (20): Industristat på vippen, men som vanligvis har stemt republikansk. Åpen. Heller mot republikanerne. Vinner ikke republikanerne her, ligger de dårlig an.

• Oklahoma (7): Solid republikansk. Sikker.

• Oregon (7): Er blitt stadig mer demokratisk siden 1988. Sikker.

• Pennsylvania (21): Industristat som er på vippen, har vanligvis stemt demokratisk, og er fødestedet til visepresidentkandidat Joe Biden. Heller mot demokratene.

• Rhode Island (4): Tradisjonelt demokratisk. Sikker.

• South Carolina (8): Solid republikansk sørstat siden 60-tallet. Sikker.

• South Dakota (3): Solid republikansk præriestat. Sikker.

• Tennessee (11): Er blitt stadig mer republikansk. Demokraten Al Gore, som er fra Tennessee, greide ikke å vinne i staten som er hans egen hjemstat. Sikker.

• Texas (34): Sørstat som har vært republikansk siden 60-tallet. Hjemstat til flere presidenter – både Lyndon Johnson og begge Bushene. Sikker.

• Utah (5): Solid republikansk, mormonernes hjemstat. Sikker.

• Vermont (3): Er blitt demokratisk siden Bill Clintons første valg i 1992, og har Senatets eneste sosialist, Bernie Sanders. Sikker.

• Virginia (13): Tradisjonell republikansk sørstat som er blitt mer demokratisk de siste årene, først og fremst fordi Washington D.C’s forsteder med mange statsansatte eser ut over den nordlige delen av staten. Er i år vippestat som heller mot demokratene.

• Washington (11): Tidligere republikansk stat som er blitt stadig mer demokratisk siden 1988. Sikker.

• Washington D.C. (3): Solid demokratisk siden 1964 – første gang hovedstadsdistriktet fikk delta i presidentvalg. 60-70 prosent av befolkningen er svart. Sikker.

• West Virginia (5): Solid republikansk, men var lenge solid demokratisk og stemte både på Jimmy Carter, Michael Dukakis og Bill Clinton. Temmelig sikker, men kan bli vippestat om det går dårlig med økonomien.

• Wisconsin (10): Demokratisk siden 1988, men demokratene har gjerne vunnet med et nødskrik. McCain satser hardt, men delstaten heller mot demokratene.

• Wyoming (3): Solid republikansk præriestat. Sikker.

• Main og Nebraska fordeler valgmennene distriktsvis – i øvrige stater går alle til vinneren.

(Kilde: BBC, RealClearPolitics) (©NTB)

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus