Illustrasjonsfoto: Scanpix
Dette kunne hindret finanskrisen
<pRiktig bruk av analyseverktøy kunne fått alarmklokkene til å ringe i finansbransjen. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Slik gikk det galt
Amerikanske forbrukere ble gitt 100-prosentlån uten sikkerhet. Ikke bare kunne disse lånene bli solgt til andre banker, de kunne bli delt opp i fem, ti eller 20 deler og videresolgt til ulike organisasjoner. Dette gjorde det vanskelig å spore hvem som var involvert, og hvem som endte opp med risikoen.
It-verktøyene som kunne sett krisen analyserer enorme transaksjonsvolumer - 100.000 beskjeder per sekund med millisekunder responstid. Det kan settes opp alarmer og tilogmed utløse tiltaksfunksjoner fra andre systemer.
Kilde: CIO Magazine
(DN.no) Trass i omfattende lovgivning rundt kreditt og finans er det relativt lav gjennomsiktighet i bransjen globalt.
Det er for lengst kjent at den utløsende faktoren for dagens finanskrise, nemlig råtne boliglån, ble pakket sammen på en så avansert måte at det var vanskelig å se at de var en potensiell bombe. Denne bomben veltet til slutt storbanker og finansinstitusjoner, og dro kredittmarkedene og aksjemarkedene verden over med seg.
Nytt dramatisk fall på Wall Street
Wall Street løy for seg selv
Riktig bruk av analyseverktøy kunne fått alarmklokkene til å ringe i finansbransjen lenge før markedet skjønte at noe var galt. Verktøyene finnes allerede, men om de ikke blir brukt på rett måte har de ingen funksjon. Verktøy for avansert hendelsesanalyse (CEP) og forretningsanalyse (BI) er i bruk i de fleste store bedrifter, også innen finansbransjen. Men veldig ofte blir de ikke utnyttet, eller de blir brukt feil, skriver bransjemagasinet for it-ledere, CIO Magazine. "Systemer som tydlig viste hvilke typer lån man håndterte - sammenstilt mot kassareserven, ville kanskje fått alarmklokkene til å ringe mye tidligere"
I en undersøkelse foretatt av New York Times kommer det frem at mange institusjoner har kalibrert sine verktøy til å favorisere positive scenarier fremfor negative. Slik har de kunnet rettferdiggjøre investeringene sine.
– Mange bryr seg ikke selv om de har verktøyene. De vil ganske enkelt ikke vite sannheten, sier Josh Greenbaum i Enterprise Application Consulting til N.Y.T.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkylappene var på hos investeringsbankene. Dersom de så hele risikoen måtte de jo enten ha knepet inn på de dengang lukrative veddemålene, eller satt av mer penger til beskyttelse dersom noe skulle gå galt.
Kunne ringt en bjelle
Gode CEP-verktøy kunne hindret finanskrisen.
– Om finansselskapene hadde etablert systemer som tydlig viste hvilke typer lån man håndterte og sammenstilte dem mot kassareserven, ville kanskje alarmklokkene ringt mye tidligere, sier Michael Corcoran i Information Builders til CIO Magazine.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessverre blir slik informasjon langt oftere lagt inn for sent og gjerne i et Excel-ark i stedet for et skikkelig verktøy.
– Jeg kan si det slik at interessen for slike verktøy aldri har vært så stor som de siste to ukene, sier Jeff Wooton, produktsjef i BI-selskapet Aleri.
Bedring i Norge
Finanskrisen påvirker også norske bedrifter, banker og finansinstitusjoner. Men det er ingen som vil legge skylden for finanskrisen på verktøyene.
- Jeg vil ikke spekulere i om finanskrisen kunne vært unngått med BI-verktøy. Men slike verktøy er jo egnet til å vurdere risiko og se trender og hvordan ting utvikler seg, sier divisjonsdirektør for BI i Ergo Group, Svein Hool.
Ergo Group leverer i dag løsninger til flere aktører i norsk finansbransje. Også ser at det er rom for forbedring.
- Det går fortsatt mye tid til datainnsamling og sammenstilling av informasjon ute i selskapene. Dette er ting som blir mye enklere gjennom å bruke skikkelige verktøy. Med en BI-plattform kan man heller bruke mye av tiden til aktiv analyse, sier Hool.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen stadig flere store selskaper i Norge, både i privat og offentlig sektor, tar i bruk forretningsanalyse som en del av sin konkurransestrategi.
- Det er klart en tiltagende interesse for slike løsninger, og interessen avtar på ingen måte i dårlige tider. Når alle piler peker oppover er det jo bare å holde på lommeboka åpen. Det er desto viktigere å posisjonere seg for dårlige tider, sier Hool.
Foto: Scanpix
