Fullt finanskaos

Så kom meldingen om at John McCain hadde ombestemt seg og likevel ville delta i den planlagte presidentdebatten i Mississippi. Da hadde han tilbrakt morgentimene på Capitol Hill med knallharde forhandlinger om den omstridte redningspakken for den amerikanske finanssektoren.

At han i siste liten kastet seg på flyet til Oxford i Mississippi ble av observatører tolket som et tegn på at hans motstridige fraksjon blant Republikanerne er kommet et steg nærmere enighet med resten av Kongressen om redningspakken på 700 milliarder dollar som Bush-administrasjonen har foreslått.

Barack Obama var allerede på vei til Mississippi, klar til å innkassere gratispoeng hvis McCain ikke møtte opp. Han mente en presidentkandidat må kunne ha to tanker i hodet samtidig og hadde hele tiden sagt at debatten burde finne sted, mens McCain ville konsentrere seg fullt og helt om å løse striden om redningsplanen først.

Sterkt press

Både president George W. Bush og lederen av Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, la fredag sterkt press på partene for å bli enige.

– Vi skal få en pakke gjennom. Vi skal løse denne oppgaven, forsikret Bush på plenen utenfor Det hvite hus til amerikanske fjernsynsseere.

Pelosi sa hun regnet med at avtalen var i boks i løpet av 24 timer og majoritetsleder i Senatet, Harry Reid (D) bedyret at Kongressen blir sittende sammen så lenge det trengs for å bli enige.

Forskrekkede politikere på Capitol Hill sa ifølge internasjonale nyhetsbyråer at de var sjokkert over hvor stor splittelsen mellom partene var da Obama og McCain møtte Bush et døgn tidligere. Andre var mektig irritert over at presidentkandidatene blandet seg inn i Kongressens arbeid.

– McCain burde la oss gjøre jobben i fred, sa Harry Reid.

Historisk høyt beløp

Børsene verden over reagerte negativt på krangelen i Washington. Oslo Børs var blant dem som var hardest rammet, med en nedgang på 5,24 prosent, mens London- og Paris-børsene endte ned 2,09 og 1,50 prosent.

Krisepakken på 700 milliarder dollar vil koste hver eneste innbygger i USA 2.300 dollar – tilsvarende 13.000 kroner.

Beløpet er større en hva Den internasjonale pengefondet (IMF) har lånt ut etter andre verdenskrig for å løse finanskriser verden over. Siden 1947 har IMF lånt ut 507 milliarder dollar for å løse kriser i Argentina, Storbritannia, Tyrkia og Sør-Korea.

Ikke rett medisin

Men finansminister Henry Paulsons plan imponerer ikke alle. Den profilerte Dr. Doom, økonomen Nouriel Roubini, tror ikke den vil løse USAs finanskrise.

– Resesjonstoget har allerede forlatt stasjonen. Det denne pakken kan gjøre er kun å forhindre at USA opplever en L-formet resesjon av den typen Japan opplevde, en nedgang som flater ut og som kan vare ti år eller mer, sa han ifølge CNNMoney.com tidligere denne uka.

– Hvis denne pakken gjennomføres på riktig måte, kan den begrense den kraftigste blødningen til 18 måneder, tror Roubini.

Næringslivsredaktør Peter Coy i Business Week er heller ikke begeistret.

– Regjeringen vil støtte selskap som under normale omstendigheter ikke ville ha overlevd. De kan sammenlignes med levende døde, skriver Coy i en krass kritikk av hasteforslaget.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem tror ikke krisen er over før eiendomsprisene har sluttet å falle.

– Jeg tror ikke det er et enkeltstående tiltak, selv om det er dimensjonert som dette, som over natten vil løse alle de problemene som de nå har i sitt system, sier Gjedrem til NRK.

Dramaet blir ikke mindre av at USAs største sparebank gikk over ende torsdag.

Washington Mutual (WaMu) ble torsdag stengt og bankens sparekonti kjøpt opp av bankgiganten JP Moran Chase & Co. De dårlige nyhetene fra USA førte fredag til at sentralbankene i Japan, Australia, Sveits, eurolandene og Storbritannia pumpet mer kontanter inn i pengemarkedene for å demme opp for at krisen sprer seg. (©NTB)