Frykter ny kjempekollaps i USA

Trodde du krisen i USA var avverget? Makroøkonom i Handelsbanken Capital Markets, Shakeb Syed, er mer enn villig til å vedde imot.

- Jeg har prøvd å være objektiv og å se etter det positive. Men det ser ikke lovende ut. Dessverre, sier Syed til DN.no.

Diskutér saken her

Skremmende bilde

Han har den siste tiden brukt lang tid på å analysere de underliggende årsakene til krisen i USA. Funnene har han nå presentert for flere av bankens egne avdelinger og deres investorer - og de skremmer vettet av flere enn ham selv:

- Da jeg begynte å lage presentasjonen min, hadde jeg tenkt å ha én plansje på positive utsikter og én på dystre. Det endte opp med tre sider med dystre og bare én med kun halvveis positive trekk, sier han.

Nå kommer prime-krisen

Så langt er de råtne såkalte subprime-lånene i USA stipulert til 850 milliarder dollar, eller omlag 4 600 milliarder norske kroner.

Subprime-lån betegner lån gitt til personer som ikke er kredittverdige, at de med andre ord egentlig aldri burde fått lån.

Konsekvensene av massive mislighold har verden allerede sett i all sin gru. Banker og meglerhus som få på Wall Street hadde drømt om at kunne gå overende, har forsvunnet over natten.

Men dessverre kan det nå vise seg at problemene ikke bare vil ramme subprime-segmentet, men etter hvert også personer som i utgangspunktet ikke skulle hatt problemer med å betjene gjelden sin, frykter Shakeb Syed.

- Ikke bare vil folk med vanlig økonomi ryke til, men også dem med bedre økonomi enn vanlig, sier han.

Råtne boliglån (subprime) utgjør omlag 14 prosent av boliglånene i USA, mens halvråtne lån (Alt-A-lån) utgjør 11 prosent. Resten, 75 prosent, er de i utgangspunktet sikre prime-lånene.

Problemet er at også disse prime-lånene nå står i fare for å bli misligholdt.

- Hvilke familier er det som har slike primelån? Jo, for eksempel de som jobber i finanssektoren og med boligbygging. Men hvem er det som mister jobbene sine nå? Jo, nettopp disse - og da hjelper det ikke at de var kredittverdige så lenge de hadde jobb, påpeker Syed.

Ettersom prime-lånene utgjør svimlende 9.000 milliarder dollar, skal det ikke stor andel mislighold til her, før summene blir enorme.

- Jeg har i tillegg til dette, funnet tre udetonerte miner som jeg synes er særlig urovekkende, sier Shakeb Syed.

Mine 1: Adjustable Rate Mortgages (ARM)
Dette er lån som ligner litt på subprime-lån, uten at det er det samme. Kort fortalt handler det om lån der låntager verken betaler renter eller avdrag de første fem årene. Men lånet er slett ikke rentefritt - rentene legges bare på lånet - som før eller senere skal betales tilbake - og da med løpende renter.

- Den store smellen vil komme i 2010-2011 da den "rentefrie" perioden utløper for mesteparten samtidig. Det finnes estimater på at terminbeløpene på disse boliglånene da vil øke med 60-80 prosent, sier Syed - og viser blant annet til beregninger foretatt av ratingbyrået Fitch.

Omfanget av disse lånene er beregnet til 500 milliarder dollar - drøyt halvparten av subprime.

Mine 2: Kommersielle eiendomslån
Dette er lån som typisk er gitt til kjøpesentre og lignende.

- Til nå har man snakket mest om boliglån, at alt kan gå ad undas der. Men også eiendomsmarkedet generelt, og spesielt kommersielle eiendomslån kan bli rammet, tror Syed.

Som med private boliglån har disse lånene blitt gitt med veldig lav rente. Men etter hvert begynner man også med refinansiering av disse.

- Og da vil ikke låntagerne få like lav rente. Det gjør at det kan komme en smell også her, sier Syed,.

I likhet med boliglån, har også denne type lån vært gjenstand for "ompakking", noe som har gjort dem veldig uoversiktelige.

Lånene er anslått til et omfang på 100 milliarder dollar, og problemene har allerede begynt å melde seg. Misligholdene har økt med 43 prosent bare siden februarl og USAs "Retail Properties Index" har falt tre kvartal på rad.

- Og jeg er sikker på at når man får oppdatert indeksen med 2. kvartal i år, vil det være et videre fall, tipper Handelsbankens makroøkonom.

Mine 3: Auction Rate Securities (ARS)
Er et låneinstrument basert på kommune- og selskapsobligasjoner med lang durasjon (gjennomsnittlig gjenværende løpetid i en portefølje). Renten blir regelmessig omstilt hver uke eller måned. Denne omstillingen skjer under auksjon og er muliggjort av garantier fra de store Wall Street-firmaene.

Poenget er at du får et nesten cash-lignende produkt, en slags pengemarkedskonto der du kan ta ut og sette inn penger som du vil, med sikkerheten og skattefordelene til kommuneobligasjoner.

- Du får altså i pose og sekk, sier Syed.

Men i sekken kan det vise seg å være en katt. For pengene som man trodde man kunne ta ut når som helst blir nå låst for mange.

- Dette produktet har fungert greit så lenge boligmarkedet har steget og det har vært nok kreditt i markedet. Men nå som vi har fått en kreidttskvis, har det ført til at de store firmaene på Wall Street som har vært garantister, ikke lenger etterlever garantiene sine. Dermed faller hele strukturen sammen, sier Syed.

De som sitter med slike lån sitter i saksen: De får ikke ut pengene sine, men må i stedet betale høye renter helt til låneavtalen utløper.

- Problemene her er bare i begynnerfasen, og vi tror vi skal få høre mer og mer om dette. Omfanget av disse lånene er på 330 milliarder dollar, ikke lite det heller, slår Handelsbankens makroøkonom fast.