- Ikke sikkert 700 milliarder dollar er nok

<p class="hidden">Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea  er ikke sikker på om 700 milliarder virkelig vil være nok. Illustrasjonsfoto: Colourbox</p>
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea  er ikke sikker på om 700 milliarder virkelig vil være nok. Illustrasjonsfoto: Colourbox

<pProblemene i finansverden er ikke over, mener ekspertene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske regjeringen vil denne uken be Kongressen om mandat til å bruke inntil 700 milliarder dollar for å kjøpe råtne boliglånsporteføljer fra vaklende amerikanske finansinstitusjoner.

I morgenrapporten fra Nordea Markets mandag stiller sjeføkonom Steinar Juel spørsmål om 700 milliarder virkelig vil være nok.

Han viser til at USA opprettet en lignende type "bad"-bank som kjøpte opp bolig- og andre eiendomslån for i alt 520 milliarder dollar etter den såkalte savings and loans-krisen på¨slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

- Problemene i den amerikanske finanssektoren er ikke på noen måte over med dette, men risikoen for fullstendig kollaps bør være liten, mener Juel.

Og begrunner bekymringen slik:

  • Staten vil neppe betale overpris for verdipapirene. Det kan føre til ytterligere nedskrivninger hos bankene.

  • Realøkonomien, særlig husholdningssektoren, er fortsatt i store problemer på grunn av fallende boligformue, svak eller ingen realinntektsvekst, høy gjeld og lav sparing.

  • Husholdningene vil fortsatt kutte forbruket.

  • Svak inntjening, nedbemanninger og konkurser må derfor påregnes i næringer som lever av husholdningene.

- Markedene fungerer igjen

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener også det hefter mange problemer ved de nye tiltakene.

- Vi blir litt engstelige når fundamentalt viktige beslutninger med langtrekkende konsekvenser treffes av personer som knapt har sovet på to uker og lider under mer enn en smule panikk, skriver Mork i morgenrapporten fra meglerhuset manda.

Han mener likevel at tiltakene har klart å avhjelpe den akutte frykten for motpartrisiko.

- Dermed kom pengemarkedene i gang igjen. Hadde ikke dette skjedd, ville vi trolig fått en enda mer omfattende kollaps i aksjemarkedene, konstaterer Mork.

I morgenrapporten lister han opp en rekke problemstillinger som viser at floken i amerikansk økonomi langt fra er løst.

- Flere konkurser må ventes

  • - Hva med andre typer lån som blir misligholdt?

  • - Krav fra bilindustrien om hjelp, nå som finansbransjen har fått det

  • - Spørsmål om adferdsrisiko (moral hazard). Skal alle finansielle institusjoner kunne

  • velte sin risiko over på det offentlige?

  • - Hvor skal pengene komme fra?

Mork mener det er et paradoks at løsningen på at utlånsvirksomheten har løpt løpsk er at en tar opp enda større lån.

- Det sies gjerne at regningen sendes over til skattebetalerne. Men Paulson har ikke forseslått noen skatteøkning, bare fullmakt til å skrive ut mer obligasjoner, skriver Mork.

Krever risikopremie?

Pengene kommer fra dem som pleier å kjøpe amerikanske statsobligasjoner, sentralbankene i Kina og Russland og statlige fond i Midtøsten, Singapore og Norge

- Men hvor lenge kan de ventes å være villige til dette uten noen motytelse? Vil de ikke etter hvert begynne å forlange en risikopremie fra en stat som i år fort kan komme opp i et underskudd tilsvarende 10% av BNP? undrer sjeføkonomen.

Mork mener de ulike forslagene ikke endrer de fundamentale økonomiske problemene i amerikansk økonomi.

- Det amerikanske finansmarkedet bygger på en forretningsmodell som ikke er opprettholdbar, mener han.

I tillegg må husholdningene fortsette å begrense konsumet på grunn av lavere låneopptak.

- Derfor tør vi på ingen måte si at bunnen er nådd, verken for økonomien eller for markedene, mener Mork.

For selv om redningspakken fra amerikanske myndigheter har sprøytet optimisme inn i markedene igjen, er det ikke en varig kur:

- Det som har kommet, er nok bedre enn Paracet mot kreft. Men det er ingen radikal operasjon—kanskje heller i klasse med morfin, skriver Mork.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus