- Ikke sikkert 700 milliarder dollar er nok

<p class="hidden">Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea  er ikke sikker på om 700 milliarder virkelig vil være nok. Illustrasjonsfoto: Colourbox</p>
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea  er ikke sikker på om 700 milliarder virkelig vil være nok. Illustrasjonsfoto: Colourbox

<pProblemene i finansverden er ikke over, mener ekspertene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske regjeringen vil denne uken be Kongressen om mandat til å bruke inntil 700 milliarder dollar for å kjøpe råtne boliglånsporteføljer fra vaklende amerikanske finansinstitusjoner.

I morgenrapporten fra Nordea Markets mandag stiller sjeføkonom Steinar Juel spørsmål om 700 milliarder virkelig vil være nok.

Han viser til at USA opprettet en lignende type "bad"-bank som kjøpte opp bolig- og andre eiendomslån for i alt 520 milliarder dollar etter den såkalte savings and loans-krisen på¨slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.

- Problemene i den amerikanske finanssektoren er ikke på noen måte over med dette, men risikoen for fullstendig kollaps bør være liten, mener Juel.

Og begrunner bekymringen slik:

  • Staten vil neppe betale overpris for verdipapirene. Det kan føre til ytterligere nedskrivninger hos bankene.

  • Realøkonomien, særlig husholdningssektoren, er fortsatt i store problemer på grunn av fallende boligformue, svak eller ingen realinntektsvekst, høy gjeld og lav sparing.

  • Husholdningene vil fortsatt kutte forbruket.

  • Svak inntjening, nedbemanninger og konkurser må derfor påregnes i næringer som lever av husholdningene.

- Markedene fungerer igjen

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener også det hefter mange problemer ved de nye tiltakene.

- Vi blir litt engstelige når fundamentalt viktige beslutninger med langtrekkende konsekvenser treffes av personer som knapt har sovet på to uker og lider under mer enn en smule panikk, skriver Mork i morgenrapporten fra meglerhuset manda.

Han mener likevel at tiltakene har klart å avhjelpe den akutte frykten for motpartrisiko.

- Dermed kom pengemarkedene i gang igjen. Hadde ikke dette skjedd, ville vi trolig fått en enda mer omfattende kollaps i aksjemarkedene, konstaterer Mork.

I morgenrapporten lister han opp en rekke problemstillinger som viser at floken i amerikansk økonomi langt fra er løst.

- Flere konkurser må ventes

  • - Hva med andre typer lån som blir misligholdt?

  • - Krav fra bilindustrien om hjelp, nå som finansbransjen har fått det

  • - Spørsmål om adferdsrisiko (moral hazard). Skal alle finansielle institusjoner kunne

  • velte sin risiko over på det offentlige?

  • - Hvor skal pengene komme fra?

Mork mener det er et paradoks at løsningen på at utlånsvirksomheten har løpt løpsk er at en tar opp enda større lån.

- Det sies gjerne at regningen sendes over til skattebetalerne. Men Paulson har ikke forseslått noen skatteøkning, bare fullmakt til å skrive ut mer obligasjoner, skriver Mork.

Krever risikopremie?

Pengene kommer fra dem som pleier å kjøpe amerikanske statsobligasjoner, sentralbankene i Kina og Russland og statlige fond i Midtøsten, Singapore og Norge

- Men hvor lenge kan de ventes å være villige til dette uten noen motytelse? Vil de ikke etter hvert begynne å forlange en risikopremie fra en stat som i år fort kan komme opp i et underskudd tilsvarende 10% av BNP? undrer sjeføkonomen.

Mork mener de ulike forslagene ikke endrer de fundamentale økonomiske problemene i amerikansk økonomi.

- Det amerikanske finansmarkedet bygger på en forretningsmodell som ikke er opprettholdbar, mener han.

I tillegg må husholdningene fortsette å begrense konsumet på grunn av lavere låneopptak.

- Derfor tør vi på ingen måte si at bunnen er nådd, verken for økonomien eller for markedene, mener Mork.

For selv om redningspakken fra amerikanske myndigheter har sprøytet optimisme inn i markedene igjen, er det ikke en varig kur:

- Det som har kommet, er nok bedre enn Paracet mot kreft. Men det er ingen radikal operasjon—kanskje heller i klasse med morfin, skriver Mork.

Personvernpolicy