- Følelser og hormoner sprakk børsboblen

<p class="hidden">Illustrasjonsfoto: Scanpix</p>
Illustrasjonsfoto: Scanpix

<pInvestorer er vel sindige folk som studerer og veier ulike markedsdata mot hverandre, og deretter treffer rasjonelle avgjørelser? Den siste tidens panikkartede uro i finansmarkedene kan tyde på noe

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Primitive følelser, flokkmentalitet og rasende hormonstrømmer er blant kreftene som bidrar til at børsbobler blåses opp til de sprekker.

– Vanlig økonomisk teori går ut på at alle priser i ethvert marked skal fastsettes på grunnlag av rasjonell tenkning. De som fastsetter prisene, skal kunne bruke all tilgjengelig informasjon, sier David Tuckett ved University College Londons avdeling for psykoanalyse. – Dette synet er nesten helt galt, framholder Tuckett overfor nyhetsbyrået AFP.

Maskiner?

– De som styrer og driver markedene er mennesker og ikke maskiner, fortsetter han, og peker på visse mønstre som går igjen fra krisesituasjon til krisesituasjon.

Atferdsforskeren Trond Andresen ved NTNU i Trondheim mener mange investorer tenker mindre på hva en aksje virkelig er verdt enn på hva den ser ut til å være verdt. Dette er en viktig forskjell, mener Andersen, og fører til det som kalles volatilitet, en tendens til at ting forandrer seg lett og raskt.

– Kortsiktig volatilitet oppstår når folk løper etter hverandre. Hvis folk sluttet å tenke på hva andre folk tenker på, og heller gjorde sitt beste for å vurdere aksjeverdien selv og uten å skjele til andre, ville volatiliteten bli borte, framholder han.

Skeptisk

Den typiske investor kan i utgangspunktet være skeptisk til å plassere penger i en ny type aksjer eller et helt nytt selskap. Men så ser han at andre prøver seg, at de lykkes – og noen ganger at de blir rike.

Så gjør de selv et første, forsiktig kjøp. Det går bra, kursen stiger. Entusiasmen vokser til et nærmest sykelig nivå, det fagfolk kaller eufori. Investoren er ikke lenger åpen for faresignaler, og når boblen brister, kommer det som et sjokk.

En god del investorer reagerer ikke da heller, de tror det vil gå over, og de lar være å selge. Når katastrofen så likevel inntreffer, sverger den ydmykede investoren aldri å kjøpe en eneste aksje igjen.

Tulipanfeber

Et eksempel på denne typen utvikling var den såkalte tulipanfeberen som herjet i Nederland på 1600-tallet, da tulipanløk var en sjeldenhet i Europa. I år 1636 steg prisen på en bestemt type løk, til en stykkpris som ville tilsvart 210.000 kroner i dag. Tulipanboblen sprakk brått. Plutselig var det ikke lenger noen som ville kjøpe, alle skulle selge. Så kom kravene om sterkere offentlig regulering – akkurat som etter denne ukens uro i de globale finansmarkedene.

Cambridge-forskerne John Coates og Joe Herbert mener også ulike hormoner hos markedsaktører kan forsterke svingningene i markedet. Deres tester viser at stigende kurser gir økt nivå av «aggresjonshormonet» testosteron, mens kursfall gir mer av stresshormonet kortisol, som på sikt kan føre til sviktende selvtillit og økt frykt. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus